DIKT MED FART: Eline Hystad (18) har også tidligere kommet til finalen med bilrelaterte dikt. Denne gangen ble hun månedens poet. Foto: Privat
DIKT MED FART: Eline Hystad (18) har også tidligere kommet til finalen med bilrelaterte dikt. Denne gangen ble hun månedens poet. Foto: PrivatVis mer

«Man trenger ikke mastergrad for å forstå dikt.»

Månedens poet Eline (18) vil ha mindre hokus pokus.

(Dagbladet): — Wow, kult! Det ... var jo rart og ganske ufortjent, det var jo rett og slett skikkelig masse annet bra der.

Det svarer Eline Hystad (18) på at hun ut fra februarfinalen er gått hen og blitt månedens poet i Skolekammeret. Hun går til topps med det tankevekkende og nysgjerrighetsskapende diktet «skal vi leke?».

Mekanisk og bråkete
— Hvor hentet du den lekne tittelen fra?

— Tittelen kommer av de to siste linjene, «alt er på liksom / det er ikke sant» (eller «alt er på lissom, det ække sant») som jeg mener å huske at de sang i en Barne-TV-serie-sang fra da jeg var mindre! Jeg klarer ikke plassere hvor det er fra, eller om den finnes i det hele tatt, men på grunn av Barne-TV-tanken og den barnslige greia med å late som om noe finnes, ble det også en «lekete» tittel.   

Tittelen står i kontrast med diktets mer definerende, konkluderende tone, og diktet byr også på stor fart, og en bil. Når vi ser etter har Eline  også tidligere kommet til finalen med et dikt som inneholdt en drosje, og et annet som inneholdt et krasj grunnet høy fart.

— Kan du si litt om hvorfor og hvordan bilen entret diktet, og hvorvidt fart er noe som setter diktene dine i gang?

— Bilen dukket nok opp fordi jeg har kjørt mye bil i det siste, tror jeg, og fordi jeg liker å kjøre bil. Det er så avslappende og fint, både å snakke og tenke er lettere i bil. Stemmer jo at jeg har kommet videre med andre bilrelaterte dikt, men det har jeg aldri tenkt på før. Morsomt. Nei, det er nok ikke bevisst, men det er kanskje noe med at biler er overalt, og at det er noe mekanisk og bråkete med de mot de klissete følelsene jeg ellers pleier å skrive om. Handler vel først og fremst om illusjoner, om hvorvidt det er lurt å gå rundt å dikte egne virkeligheter fordi det er lett og fint.  

Vil lære og studere
Eline kommer fra Hurdal, en liten bygd i Akershus. Et søk i Atekst viser at hun i fjor deltok under Ungdommens kulturmønstring i Romerike.

— De siste tre årene har jeg gått på musikklinje, og trives kjempegodt med det. Det stemmer at jeg har vært med i UKM, jeg har hatt noen egenskrevne låter med der.

Neste år har hun tenkt å studere litteraturvitenskap.

— Jeg er veldig glad i bøker, ord, tanker, klanger og så videre. Jeg satser stort og er nok en parodi på overselvsikker attenåring, men jeg har ingen andre planer videre med tanke på hva jeg skal bli eller hvordan jeg skal klare meg enn at jeg vet jeg vil studere litteraturvitenskap, og at jeg vil lære mer. Generelt vil jeg bare lære og studere! Mennesker er spennende, og kunst (enda så pretensiøst og stort det høres ut) er spennende. Jeg håper jeg kan jobbe med det videre også, kanskje som redaktør eller forfatter. Vi får se!

— Hva med skrivinga, har du skrevet lenge? Mye?

— Skriving er ikke noe jeg har holdt på med så altfor lenge. Jeg vet ikke, ifjor sommer sendte jeg inn noen dikt, og siden har jeg gjort det litt innimellom. Tenkte vel at jeg kunne prøve. Jeg syns det er viktig at det ikke blir sånn høykultur, vanskelig, stort og tungt med dikt. Både når skriver tekster og dikt eller lager musikk er målet å lage en stemning, å lage den stemningen jeg har fått i en spesiell situasjon. Det trenger ikke være så mye verre med diktene jeg skriver heller, tenker jeg, det er jo ikke så mye mer hokus pokus! Man trenger ikke ha en mastergrad for å forstå dikt, man trenger ikke overtolke alle dikt, og man trenger heller ikke pust djupt 20 ganger før man setter seg ned med ordene. På samme måte burde man heller ikke være ekspert for å klare å skrive, tenker jeg, bare litt ærlig mot seg selv. Kanskje.

Juryen kunne ikke vært mer enig, og gratulerer poeten med følgende begrunnelse:

Tingene forsvinner
Vinnerdiktet for februar er kort, nesten minimalistisk, og bygger seg opp mot en konklusjon som er både klar og uklar. Eller åpen. Diktet er satt opp i fire strofer. Den språklige rytmen, syntaks og ordvalg er hverdagslig. Tanker og følelser har med det konkrete å gjøre. Men også livet. Og med et forhold. Tingene føles fjerne, og det er åpning for å tolke det både i retning av en relasjon til et annet menneske, og til det å være. Eksistensielt. Grunntonen er fremmedfølelse. Drøm. Lengsel. Mørke. Men samtidig aksept. En slik dobbelthet gjør diktet spennende å lese, enten teksten kretser rundt nærhet, eller fjernhet. Diktet er et presist og poetisk uttrykk for en livsfølelse. En følelse av fremmedhet. Disse ulike perspektivene har poeten, kortfattet og letende, satt ord på, men tingene forsvinner. Det som står igjen, er tanker. Om det som var. Det som er. Og det som skal komme.

Juryen takker for et herlig dikt med stor dobbelthet!

For juryen,
Kristian Rishøi

Husk snarveien til Skolekammeret: db.no/ungdomsdikt!

DIKT I DAGBLADET: Diktkammeret (startet 2001) er Dagbladets diktforum for skrivende i alle aldre.
Skolekammeret (startet 2003) er forumet for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret. 
• Hver måned kårer juryen — som består av Torvund, Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladet (med forbehold om lengde). Én finalist fra hvert forum blir også kåret til månedens poet.
• Les også: Helge Torvunds leksjoner

DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange kammerpoeter har etter hvert debutert i bokform, og det er laget tre bøker om og av kammerne:
«Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund (Samlaget 2001)
«Faen ta tyngdekrafta. Vinnere fra videregående» (Gyldendal 2008)
«Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år»: jubileumsutgave (Samlaget 2011)