Manchester-seier

KRISTIANSAND (Dagbladet): Fett band, fet konsert og altfor få folk da Doves ga en leksjon i Manchesters rockhistorie.

Historien gjentar seg på Quart. Man spør seg om majoriteten av dem som har kjøpt festivalpass faktisk er interessert i å få med seg bra konserter med bra band som er på vei opp.

I fjor var det bare noen få tusen som møtte opp for å se et allerede solid hypet The Strokes vise seg fram før karrieren gikk rett til himmels med debutalbumet «Is This It». I går var det maksimum tusen mennesker foran scenen da kritikerhyllede Doves begynte sin konsert på Idrettsplassen.

Vellykket

Heldigvis kom det tuslende ytterligere noen tusen mennesker for å få med seg bandet bak et av årets så langt sterkeste rockalbum. Lurt det, gitt: Doves lyktes nemlig svært godt med å overføre den stolte og svære Manchester-rocken fra nummer en-albumet «The Last Broadcast» og forgjengeren «Lost Souls» til festivalscenen.

Tvillingbrødrene Jez og Andy Williams, sanger Jimi Goodwin og en innleid keyboardist sørget for mange flashbacks fra Manchesters tunge og viktige musikkhistorie. I sine beste stunder var det som å ha The Stone Roses og The Charlatans på scenen samtidig, og med Peter Hooks bassganger i bånn.

Den majestetiske singelen «There Goes the Fear» , som i utgangspunktet låner mye fra The Stone Roses\' «Waterfall», ble krydret med en overraskende intens rytmelek mot slutten - et organisk hint til Doves-guttas fortid som semiheltene Sub Sub på Hacienda-klubben tidlig på 90-tallet.

Egenartet rock

«Words» - den helt perfekte åpningslåta på årets suksessalbum - kom et stykke ut i settet, men ble et klart høydepunkt med sitt 2002-oppgraderte Madchester -sound: tunge trommer, ringlende gitarer, dyp bass og seige koringer. Til slutt hentet de fram house- og dancevibbene fra det tidlige 90-tallet på en funky instrumental, og framførte den som et postpunkband ville gjort.

Et fint punktum for 45 minutter med imponerende historiebevisst, men samtidig personlig og egenartet rock fra et fett band.