Mandela: «Vil du ha fred med din fiende, må du arbeide sammen med ham»

SØR-AFRIKA

feirer 10-årsjubileum som et sant demokrati, med like rettigheter for alle, uavhengig av etnisk opprinnelse og hudfarge. Landet har klart overgangen fra et rasebasert mindretallsstyre til et demokrati på en beundringsverdig måte.

Nelson Mandela har sagt: «vil du ha fred med din fiende, må du arbeide sammen med ham slik at han blir din partner.» Dette er en god illustrasjon på hvordan det nye, frie Sør-Afrika er blitt til.

Det er samtidig en oppskrift på forsoning som også har gyldighet utover Sør-Afrika. Vi må legge til grunn en gjensidig aksept av den andres menneskeverd: - Vi er alle er likeverdige. Derfor avviser vi både rasemessige stereotyper og ideen om et folks kollektive ansvar for enkeltmenneskers og regimers forbrytelser. Bare da kan vi leve sammen i fred og arbeide sammen om en felles framtid.

SØR-AFRIKA

erklærte tidlig at demokratisk styre og respekt for menneskerettighetene ville være viktige rettesnorer i utenrikspolitikken. I FN og andre flernasjonale fora har Sør-Afrika på en klar måte målbåret betydningen av de demokratiske verdiene.

I tråd med egne erfaringer har Sør-Afrika søkt å skapte en dialog mellom regimet og opposisjonen i Zimbabwe. Målet har vært forsoning og felles innsats for gjenoppbygging. Landet har også spilt en viktig rolle i fredsarbeidet på det afrikanske kontinent, eksempelvis i Sudan, Burundi, Somalia og på Afrikas Horn. Landet har også vært engasjert i konfliktløsning i andre deler av verden.

I internasjonale organisasjoner spiller Sør-Afrika en sentral og innflytelsesrik rolle. Landet har en viktig brobyggerfunksjon mellom Sør og Nord. Dette gjelder ikke minst innen FN-systemet og WTO. Sør-Afrika fremstår som en sterk og tydelig forkjemper for utviklingslandenes interesser og for nødvendigheten av å bekjempe fattigdommen i verden. Sør-Afrikas samarbeid med bl.a. Brasil og India under handelstoppmøtet i WTO i Cancun i fjor og dannelsen av G20-gruppen, var et betydelig gjennombrudd i forhold til å befeste utviklingslandenes innflytelse i WTO.

I kampen mot HIV/AIDS synes landet nå å ta denne katastrofen med det alvor den fortjener, etter å ha tapt verdifulle år.

Norge og dagens Sør-Afrika deler grunnleggende politiske verdier. Begge land har en verdibasert utenrikspolitikk med vektlegging av rettferdighet, fred og forsoning. Derfor er det viktig å konsolidere og styrke vårt utenrikspolitiske samarbeid. Dette vil være et av temaene under mitt besøk i Sør-Afrika i anledning 10-årsjubileet.

SOM BRITISK

parlamentsmedlem på slutten av 1700-tallet, hadde William Wilberforce et klart verdisyn: «Også en svart afrikaner er et likeverdig menneske.» Wilberforce viet sitt liv til kampen mot slaveriet. Dette ble ansett som en latterlig og håpløs kamp. Hvite europeere var ikke villig til å akseptere at afrikanerne, med en helt fremmed kultur og med et annerledes utseende, var like meget verdt som oss. Alle «visste» jo også at det var helt umulig. Økonomien i kolonimakten hvilte på slaveriet. Men Wilberforce ga seg ikke. Etter nesten 50 års kamp ble loven om opphevelse av slaveriet i det britiske imperium vedtatt av Underhuset i 1833. Wilberforce stod for et av de største vendepunktene i historien fordi han kjempet for det som var rett - uavhengig av om det var «realistisk» eller ikke. Hans standhaftighet og engasjement for menneskers likeverd trenger vi også i dag.

I Sør-Afrika var det offisiell politikk fram til for 10 år siden å benekte at en farget person av afrikansk opprinnelse og et hvit person av europeisk opprinnelse er likeverdige. Mange hvite brukte argumenter som ligner på de som Wilberforce møtte. Lenger var ikke verden kommet. Norge engasjerte seg sterkt - for menneskeverdet og mot apartheid! Det var vår plikt å engasjere oss for de verdier vi tror på og som vårt samfunn er tuftet på.

DET VAR IKKE

tilfeldig at kirken - både i Sør-Afrika og i Norge, spilte en sentral rolle i kampen mot apartheidregimet. Wilberforces engasjement sprang ut av en overbevisning om at slaveriet var i strid med Jesu lære, og dens vektlegging av menneskeverdet.

Dette lå også til grunn for engasjementet i mange kristne miljøer i arbeidet mot apartheid. Nettopp fordi apartheidsystemet også ble gitt en kristelig begrunnelse, var det for mange viktig at kirken tok et klart og tydelig oppgjør med ideologien som lå til grunn for politikken. I Sør-Afrika, i de internasjonale kirkelige organisasjonene og i kirken i Norge vokste det frem et engasjement som etter hvert førte til konkret handling. Kirkenes Verdensråd vedtok et program til bekjempelse av rasisme som også ga støtte til frigjøringsbevegelsenes humanitære arbeid. I Sør-Afrika ble Det sør-afrikanske kirkerådet, etter hvert under ledelse av biskop Desmond Tutu, den viktigste motstandsgruppen ved siden av fagbevegelsen.

OGSÅ DEN NORSKE

fagbevegelsen var sterkt engasjert i arbeidet mot apartheid. Også deres innsats var motivert av grunnleggende verdier som springer ut av menneskeverdet, som likhetstanken og solidaritet. Fagbevegelsens innsats mot rasisme og for menneskeverdet var viktig, og er det fortsatt i dag.

Etniske og kulturelle forskjeller brukes fortsatt til å legitimere overgrep. Det ser vi ikke minst i samfunn preget av konflikter. Men selv i fredelige europeiske samfunn, som i Norge, ser vi at fremmedfrykt og fiendebilder lever videre. Dette må vi bekjempe.

Bare hvis vi aksepterer at vi alle er likeverdige, og avviser både rasemessige stereotyper og ideen om et folks kollektive ansvar for enkeltmenneskers og regimers forbrytelser, kan vi leve sammen i fred og arbeide sammen om en felles fremtid. Samtidig må vi fortsette vårt internasjonale arbeid for menneskerettighetene, fred og forsoning.

Det norske engasjementet mot apartheid sprang ut av vårt engasjement for rettferdighet og menneskeverdet. Norges engasjement for fred og forsoning i konfliktfylte deler av verden har gitt positiv oppmerksomhet internasjonalt. Vi har kunnet trekke veksler på dette omdømmet. Det er imidlertid ikke derfor vi engasjerer oss. Vi engasjerer oss i vanskelige prosesser der utfallene er beheftet med betydelig usikkerhet og politiske risiko. Vårt menneskesyn er drivkraften. Våre verdier forplikter. Vi kan ikke være nøytrale overfor undertrykkelse og lidelse. For å si det med erkebiskop Desmond Tutu:

«Hvis du er nøytral i situasjoner hvor det er urettferdighet, har du valgt overgriperens side.»