Humphrey Bogart, Ingrid Bergman og melodien fra «Casablanca» er en slags - litt utvendig? - signatur:

«Moonlight and love-songs never out of date, Hearts full of passion, jealousy and hate; Woman needs man and man must have his mate, That no one can deny.» Melodien er her knyttet til jøden og mennesket Elias Roth, en kafémusiker som har et redselsopphold i Auschwitz bak seg. Både han selv og andre tillegger hans forhold til musikk at han mirakuløst overlevde redslene.

Angsten

Mer direkte er boken knyttet til Neil Armstrong og månelandingen i 1969, da hovedpersonen Wilhelm og resten av innbyggerne på tettstedet der han vokser opp, åndeløst fulgte begivenheten på fjernsyn - og fryktet det verste. Skreller man de ytre omstendighetene bort, er det hva leseren sitter igjen med: Enda en nokså sørgelig oppveksthistorie fra Norge i etterkrigstiden. I det vesentlige er det Wilhelm og hans nokså sørgelige omgivelser som er i fortellingens fokus.

Wilhelm har en mor som nødig sover i hus, som har et opphold på en psykiatrisk klinikk bak seg og som forøvrig finner seg dårlig tilrette i samfunnet. Han er omgitt av voksne som er marginale figurer, bortsett fra en elskelig mormor som sliter seg ut i arbeidslivets og kirkens tjeneste, og som forøvrig som best hun kan prøver å holde rudimentene av en familie sammen. På etterskudd går det rimelig bra, selv om angst er en følgesvenn. Det handler naturligvis også om forskjellige former for forelskelse, som sjelden får en lykkelig utgang.