ERIK VALEUR har diktet opp en krimhistorie med utgangspunkt i et barnehjemsmiljø ikke ulikt det han levde sine to første år i. Foto: Kisten Møller Hansen
ERIK VALEUR har diktet opp en krimhistorie med utgangspunkt i et barnehjemsmiljø ikke ulikt det han levde sine to første år i. Foto: Kisten Møller HansenVis mer

- Mange blir rotløse om de ikke vet hvor de kommer fra

Krimforfatteren Erik Valeur vet ikke om han vil oppsøke sin norske far.

(Dagbladet:) - Da jeg ble journalist, brant jeg for å skrive en kommentarhistorie. Jeg prøvde å finne folk som hadde bodd på barnehjemmet samtidig som meg, og så blitt bortadoptert. Men de fikk alle nye navn og nye familier, det går ikke å finne dem igjen. Derfor valgte jeg å skrive en roman, sier Erik Valeur.

Han er aktuell med barnehjemskrimmen «Det syvende barnet», som vant Glassnøkkelen for beste nordiske krim i fjor. Fredag gjester han Krimfestivalen.

Praktisk med krim - Hvorfor måtte romanen bli en krim?
- Jeg skulle på en eller annen måte finne en måte å forene alle barnehjemsbarna på som voksne, men de har jo nye identiteter. Løsningen ble det gåtefulle, mystiske plottet: hver av de voksne barnehjemsbarna får et anonymt brev, og en kvinne blir funnet død rett ved barnehjemmet, sier Valeur.

Barnehjemsbarn Selv var Valeur på barnehjem i sine to første år, inntil besteforeldrene fikk et hus utenfor København hvor han kunne bo sammen med dem og moren.

- Men min far er nordmann. Han bor muligens i Bergen, hvis han lever ennå, sier Valeur.

- Har du prøvd å spore ham opp?

- Nei. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg vil prøve å finne ham eller ikke. Men om jeg på et eller annet vis fikk møte ham, ville jeg selvfølgelig syntes det var spennende.  

- Da passer det jo bra at slektsgranskning er i vinden på norsk tv for tiden! «Hvem tror du at du er?», «Tore på sporet» - Tore Strømøy kan spore ham opp for deg?

- He-he. Jeg kjenner til den typen show, men jeg har ikke bestemt meg for om jeg ønsker det.

Fare for rotløshet - Boka har skapt blest i Danmark, hva er det som treffer?

- På den tiden var det mange adoptivforeldre som ikke fortalte deres barn at de var adoptert. Å oppdage det i voksen alder har gjort mange, mange mennesker ulykkelige, sier Valeur. - Det minner litt om debatten vi har om sæddonoranonymitet — donorbarn har i det siste snakket ut i dansk presse og vært rasende over at de ikke kan spore opp sitt opphav.

- Hvorfor er det så viktig?

- Mange føler seg fullstendig rotløse om de ikke kan se tilbake på hvor de egentlig er kommet fra.