Debatt: Barnevern

Mange dilemmaer i barnevernets avveininger

Konstruktiv kritikk tar vi med oss i det kontinuerlige arbeidet med å forbedre barnevernet.

OMSORG: Hvis et barn forteller at hun blir slått hjemme, har skolen som utgangspunkt ikke anledning til å la være å formidle dette til barnevernet, skriver artikkelforfatteren i et svar til en kronikk signert «Mor og far, tross alt». Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
OMSORG: Hvis et barn forteller at hun blir slått hjemme, har skolen som utgangspunkt ikke anledning til å la være å formidle dette til barnevernet, skriver artikkelforfatteren i et svar til en kronikk signert «Mor og far, tross alt». Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger

I Dagbladet beskriver «Mor og far, tross alt» en fortvilende situasjon. De føler systemet som skal sørge for ‘barnas beste’ ikke snakker sammen, og at de må leve «på nåde» fra barnevernet. Det er lett å få sympati med situasjonen og nyttig å få innblikk i foreldrenes opplevelse. Slik konstruktiv kritikk tar vi med oss i det kontinuerlige arbeidet med å forbedre barnevernet.

DIREKTØR: Kjetil Andreas Ostling, divisjonsdirektør tjenester i Bufdir.
DIREKTØR: Kjetil Andreas Ostling, divisjonsdirektør tjenester i Bufdir. Vis mer

Det er mange dilemmaer og vanskelige spørsmål som melder seg når det gjelder denne typen saker: Når er det riktig av skolen å melde bekymring til barnevernet? Med hvilken handling skal barnevernet gripe inn etter å ha mottatt bekymringsmeldingen? Hvilke situasjoner krever akutt inngripen, og i hvilke situasjoner kan barnevernet ta seg litt mer tid?

Disse spørsmålene er viktige fordi de svarene man kommer fram til har stor betydning for barnet og foreldrene. Svarene man kommer fram til har betydning både i den aktuelle situasjonen, og også i et lengre perspektiv, som kronikkforfatterne her viser til.

En skole må melde fra om en bekymring for et barn hvis bekymringen er alvorlig. Hvis et barn forteller at hun blir slått hjemme, har skolen som utgangspunkt ikke anledning til å la være å formidle dette til barnevernet. Barnevernet på sin side skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Dette er et mandat og en overordnet oppgave som innebærer vurderinger som til tider er vanskelige å foreta.

Grunnleggende hensyn trer fram; familiens rett til privatliv, barnets rett til beskyttelse. Som regel kan ikke den aktuelle barneverntjenesten la være å undersøke situasjonen når bekymringen blir formidlet av en såkalt offentlig melder, slik som en skole. Men barneverntjenesten har flere ulike alternativer til hvordan man best skal sikre barnets situasjon.

Noen ganger kan innholdet i opplysningene være av en slik art at barneverntjenesten vurderer at umiddelbar beskyttelse av barnet er nødvendig. Og noen ganger viser det seg at barnevernet grep inn for sent og med utilstrekkelige tiltak eller for raskt med unødvendig inngripende tiltak.

«Mor og far, tross alt» beskriver også at Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) kunne vært konsultert for en bedre vurdering. Det er riktig at det er mulig, og også ønskelig, at de ulike instanser – her barnevernet og BUP – kommuniserer på en god og effektiv måte. I slike tilfeller er det da viktig å innhente samtykke fra foreldrene på grunn av taushetsplikten.

Skulle dette vært gjort i dette tilfellet? Det er ikke mulig for oss å vite noe konkret om den enkeltsaken som kronikken handler om. Historien illustrerer allikevel de dilemmaene som ligger til barneverntjenestens avveininger. Målet er alltid at de tiltakene som iverksettes skal gjenspeile det reelle behovet barnet har i situasjonen.

På hvilken måte kan vi sikre at de vurderinger og beslutninger en barneverntjeneste må foreta faktisk blir så gode som mulig?

I utredningen om en ny lov som nå er på høring er det forslag som ytterligere styrker barnets perspektiv og som skal bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Et gjennomgående hensyn er at barnevernet skal bygge på de ressursene som finnes rundt barnet, slik som f.eks. BUP.

Det er iverksatt tiltak for å heve kompetansenivået til barnevernsansatte – ved blant annet å tilby kurs som tjenestestøtte, etterutdanning og utvikling av bedre grunnutdannelse. I tillegg jobbes det med å utvikle et bedre digitalt system, som vil legge til rette for mer enhetlig og kunnskapsbasert praksis.

Barnevernet er til for barns beste, ikke for at alle skal ha ‘papirene i orden’ og tilbakemeldinger fra foreldre som «mor og far, tross alt» er viktige i det videre arbeidet.

Slik kan vi få et enda bedre barnevern – som finner de beste løsningene for barna og familiene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.