EKSTRA FAG: Når Trine må ta på seg et ekstra fag, får hun også flere læreplaner og kompetansemål å forholde seg til i det daglige arbeidet. Hun får mer undervisning å planlegge og flere elever å følge opp både faglig og sosialt, skriver artikkelforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
EKSTRA FAG: Når Trine må ta på seg et ekstra fag, får hun også flere læreplaner og kompetansemål å forholde seg til i det daglige arbeidet. Hun får mer undervisning å planlegge og flere elever å følge opp både faglig og sosialt, skriver artikkelforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Bortfall av timer:

Mange elever får ikke alle undervisningstimer de har krav på

Videregående skoler teller bort timer av økonomiske grunner. Den ulovlige praksisen fortsetter under kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Meninger

I 2006 fikk vi en dom i arbeidsretten som slår fast at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom de timene elevene har og de timene lærerne underviser. Denne dommen har fått flere konsekvenser for de videregående skolene, de aller fleste negative for elever, lærere, læring og frafall.

Thom Jambak
Thom Jambak Vis mer

Siden det ikke er en sammenheng mellom lærertimer og elevtimer, legger mange skoler ut færre timer til læreren enn det elevene har krav på i et fag. For eksempel kan en skole trekke bort fem prosent av timene i et fag. Dette gjør mange skoler med alle fag. Disse timene blir trukket fra lærerens årsverk.

Da kan en skole i praksis tilsette fem prosent færre lærere enn de egentlig trenger. Når vi vet at lønn er en skoles største utgiftspost sier det seg selv at det er fryktelig mange penger å spare på en slik praksis. En lærer som ikke får alle «sine» timer i et fag får en lavere stillingsprosent.

For å forsøke å forklare, la meg komme med et eksempel. Trine underviser i engelsk i klasse 1STA på studiespesialiserende. Ifølge lovverket skal elevene ha 140 timer i året i engelsk.

Skoleledelsen har gjort et overslag på at ca. ti prosent av timene i et fag vil «falle bort» i løpet av et skoleår. Derfor planlegger de helt fra starten av skoleåret med at ti prosent av engelsktimene til Trine i 1STA (14 timer) ikke vil bli noe av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det vil si at elevene bare får 126 timer i faget i løpet av skoleåret. Det betyr også at Trine «skylder» skolen de 14 timene med engelskundervisning hun ikke får avholdt i klasse 1STA.

Trine har totalt fire klasser i engelsk dette skoleåret. Dette vil normalt utgjøre full stilling om hun får undervise alle de 140 timene i hver klasse. Skoleledelsen regner med at det vil falle bort 14 timer i hver av de fire klassene. Det vil si at Trine allerede fra starten av året «skylder» skolen totalt 56 timer (14x4).

For å dekke inn disse 56 timene bestemmer skoleledelsen at Trine skal undervise et ekstra fag i form av engelsk på yrkesfag vg2. Dette faget er bare på 56 timer per år, så det dekker akkurat det Trine «skylder» skolen.

Ved å planlegge med at timer faller bort allerede før året har begynt, har skoleledelsen spart lønnskostnadene de ellers måtte brukt på å engasjere en lærer for å undervise 56 timer i engelsk på yrkesfag vg2. Hvis skoleledelsen følger samme praksis for alle fag og alle lærere ved skolen, kan de spare millioner på lønnsbudsjettet hvert år.

Praksisen i eksempelet over har flere svært uheldige konsekvenser. Den mest åpenbare er at elevene ikke får timene de har krav på ifølge opplæringsloven med forskrifter. Det betyr at elevene får et dårligere opplæringstilbud. De må lære seg det de skal i fagene på mindre tid enn forutsatt, og de får færre timer med en kvalifisert lærer.

I tillegg får læreren en vanskeligere arbeidssituasjon. Trine får færre timer enn hun burde hatt til å sikre at klassen lærer det de skal. Hun må gjennomgå stoffet raskere og får ikke mulighet til å gå i dybden (dybdelæring). Hun får også mindre tid til å komme med gode tilbakemeldinger til hver enkelt elev i undervisningssituasjonen.

Når Trine må ta på seg et ekstra fag, får hun også flere læreplaner og kompetansemål å forholde seg til i det daglige arbeidet. Hun får mer undervisning å planlegge og flere elever å følge opp både faglig og sosialt. Konsekvensen blir mindre tid til å skape god undervisning i fagene og dårligere vilkår for å følge opp hver enkelt elev.

Samtidig med at skoler har denne praksisen vet vi at frafallet i videregående opplæring er for stort. For meg et det åpenbart at denne praksisen arbeider aktivt mot målet om å få flere elever til å gjennomføre videregående.

I 2014 bestilte kunnskapsministeren en rapport fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), «Får elevene de timene de har krav på», som skulle kartlegge om elevene får de timene de har krav på. Dette kom etter trykk fra Utdanningsforbundet, som etter å ha mottatt henvendelser fra tillitsvalgte og lærere i en årrekke, så at det var en uakseptabel praksis i fylkeskommunene.

Rapporten fra NIFU slår fast at Utdanningsforbundets bange anelser var korrekte, skoler teller bort timer av økonomiske grunner og mange elever i videregående får ikke undervisningstimene de skal ha.

Utfordringen til oss som jobber med og i videregående skole er at det er en utstrakt ansvarsfraskrivelse fra flere hold. Lærere og ledere blir sittende igjen med ansvaret.

Lokale tillitsvalgte i Utdanningsforbundet argumenterer mot planlagt bortfall av timer gjennom hele året. Men så lenge det er penger å spare, og myndighetene godtar at det skjer, vil det alltid finnes skoler som benytter seg av muligheten. Derfor er det avgjørende at nasjonale myndigheter tar grep for å forhindre dette.

Her motarbeider systemet seg selv snarere enn å støtte lærerne i arbeidet med å få elever til å fullføre og bestå videregående opplæring og å gjøre dem yrkes- eller studieforberedt.

Dersom det brer om seg en praksis der det blir hevdet at elevene få opplæring uten at en lærer har ansvar for opplæringen, vil hele skolesystemet undergraves på sikt.

Planlagt bortfall av timer gjør at skolene mener de kan greie seg med mindre lærerressurser enn de egentlig burde hatt ifølge lovverket. Planlagt bortfall av timer er rett og slett å stjele fra elevenes lovfestede rett til oppfølging av kvalifisert lærer.

Til sist handler det om hvor god skole vi klarer å lage for elevene og for samfunnet. Dette må kunnskapsministeren ordne opp i.