Gode, trygge hjem: I Norge må vi bli flinkere til å tilby gode, trygge hjem til de barna som trenger det, mener Jytte Sonne Juliussen. Foto: Scanpix.
Gode, trygge hjem: I Norge må vi bli flinkere til å tilby gode, trygge hjem til de barna som trenger det, mener Jytte Sonne Juliussen. Foto: Scanpix.Vis mer

Mange føler savn av nære familiemedlemmer. Det får ensomheten frem i et nytt land

I Norge har vi alle forutsetninger for å skape trygghet for alle.

Meninger

Gode, trygge hjem er det dessverre ikke alle som har. Med et godt, trygt hjem mener jeg et hjem hvor man er godtatt og elsket for akkurat den man er, med sine gode og dårlige sider. Altfor mange opplever utrygghet, vold, krig, forfølgelse og mye mer. Det er spesielt to grupper som trenger gode, trygge hjem.

Den første gruppen er de barn og unge som trenger et fosterhjem. De som av en eller annen grunn vil få en bedre hverdag ved å bli bosatt i et annet hjem enn sitt eget. En jente som vokste opp i et fosterhjem uttalte at det var med på å normalisere hennes oppvekst. Det å få trygge rammer rundt seg er et av menneskets grunnleggende behov, og kan nettopp normalisere en ellers vanskelig hverdag. Barn og unge er oftest avhengige av en god porsjon trygghet for selv å kunne bli gode, trygge voksne, som kan fungere godt i samfunnet.

Den andre gruppen er enslige asylbarn som kommer til Norge. Bare i juli kom det 380 barn alene til Norge, og så langt i år er der kommet 1 357 asylbarn uten foreldre. Mange av disse flykter fra tvangsrekruttering til Taliban. Vi har vært flinke til å legge til rette for enslige mindreårige asylsøkere med alt det praktiske, som verge, bolig, skole og språkopplæring, men det sosiale har fått for liten oppmerksomhet, sier Berit Berg, professor i sosialt arbeid og forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun uttaler videre at ensomhet og følelsen av ikke å være inkludert i samfunnet er noe som de fleste av de enslige mindreårige asylsøkere sliter med. Mange får venner, men de savner det å ha en nær voksenperson. En de kan snakke med både om gode og triste opplevelser, noen som de kan spise middag med eller som tar dem med ut på turer. De føler også ofte savn av nære familiemedlemmer, som får ensomhetsfølelsen frem i et nytt land. Savn og ensomhet går ofte ut over søvnkvalitet og konsentrasjon på skole eller jobb. Mange sier rett ut at de gjerne skulle ha en familie her i Norge, og særlig en mamma.

Kan vi sammen vise de som trenger det et stort hjerterom, hvor der er plass til en ekstra person? Kan vi sammen bygge gode, trygge hjem som kan gi en person ekstra en trygg og god oppvekst? Kan vi sammen gjøre noe så tidsklemma ikke presser hjerterommet sammen, men få hjerterommet til å vokse fordi vi gir en person et godt og trygt hjem? En felles dugnad hvor vi prioriterer store hjerterom med gode og trygge hjem som kan skape gode og trygge voksne, uansett hvordan barndommen har vært. Vi her i Norge har alle forutsetninger for å skape trygghet for alle.

Jeg vil også gjerne her utøse en takk til alle de som har åpnet opp hjemmene sine, de som hjelper med integreringen, og alle som på en eller annen måte er med på å trygge hverdagen til de som trenger det.