FEILINFORMASJON: Veterimær Sturla Molden feilinformerer, mener artikkelforfatteren. Her: Gatehund fra Romania. Foto: Privat
FEILINFORMASJON: Veterimær Sturla Molden feilinformerer, mener artikkelforfatteren. Her: Gatehund fra Romania. Foto: PrivatVis mer

Debatt: Import av gatehunder

Mange hunder står i mørke betongceller og ser ikke dagslys på mange år

For disse hundene er adopsjon eneste håp.

Meninger

Sturla Molden har i et åpent brev til justisminister Anders Anundsen, publisert i Dagbladet 5. oktober, kommet med en rekke udokumenterte og uriktige påstander.

Han skriver blant annet: «Importen av gatehunder har allerede gjort ubotelig skade på naturen. Vi har fått dvergbendelorm og fransk hjerteorm til Skandinavia. En svensk kvinne har allerede mistet livet på grunn av dvergbendelorm».

Svenske Folkhälsomyndigheten opplyser at ingen er døde som følge av revens dvergbendelorm i Sverige, og den svenske kvinnen fikk smitten under utenlandsopphold.

Danmark fikk revens dvergbendelorm i 2000, lenge før import av gatehunder begynte, og Svalbard fikk den i 1999.

Fransk hjerteorm ble i 2016 oppdaget på en rødrev i Norge, men smitte er ikke påvist på hund.

Gatehunder i Romania. Foto: Privat
Gatehunder i Romania. Foto: Privat Vis mer

Videre skriver han: «Import av gatehunder fra Bulgaria har gjeninnført rabies i Spania.» Informasjon fra OIE viser at en spanskfødt pitbull på reise til Marocco med sin eier var årsak til at Spania for en periode mistet sin rabiesfrie status.

Molden trekker frem nye flåttarter og husflått funnet på importerte hunder. Nye flåttarter er også funnet på trekkfugler, det anslås at 4 millioner flått kommer luftveien hvert år. Babesia canis ble påvist på en norsk hund som aldri hadde vært sør for Danmark.

Det ene kjente tilfellet av etablering av husflått innendørs i Skandinavia var hos en svensk familie som fikk med flåtten hjem fra utenlandsferie.

Ved hjelp av udokumenterte påstander og egne konklusjoner prøver Molden å skape skremsler og gi inntrykk av at importhunder er skyld i omtrent alt som kan tenkes å påvirke norsk folke- og dyrehelse, også bakterier som allerede er et problem i landbruket. Folk må ha krav på riktig informasjon fra fagpersoner, i stedet for at det skapes frykt og fordommer på feil grunnlag.

Ingen trafikk av dyr eller mennesker over grensene er helt risikofri. Smugling av papirløse hunder fra valpefabrikker er beskrevet som et økende problem. Sporadiske kontroller ved grensestasjoner viser at mange turister som reiser med dyr ikke følger regelverket, verken når det gjelder pass eller behandling mot revens dvergbendelorm. Hunder på reise med sine eiere til middelhavslandene har like stor risiko for å bli smittet av hjerteorm via mygg som hjemløse hunder.

Vi mener at det hadde vært mer redelig å påpeke risikoen ved økt bevegelse av dyr og mennesker enn å fremme importforbud for en enkelt gruppe. Målet bør være økt kunnskap og bevisstgjøring, slik at risiko og smitte begrenses, i stedet for å henge ut en liten andel av alle importerte dyr - for øvrig det mest kontrollerte mindretallet.

Det er også viktig å huske at motivasjonen for å adoptere hjemløse hunder er å redde dem fra lidelse. Hunder dumpes i stort antall av sine eiere, og noen får labbene avskåret for at de ikke skal følge eierne hjem.

I land som Romania samles hundene opp i offentlige shelter der de utryddes med sult og vanstell eller avlives med inhumane metoder. Mange hunder står i mørke betongceller og ser ikke dagslys på mange år. For disse hundene er adopsjon eneste håp.

Det er vi mennesker som påfører dyr hjemløshet, og det er vi som må finne løsningene. Man kan ikke bare avstenge for muligheten til å hjelpe hundene, og overlate til frivillige å koste kastreringskampanjer og hjelpearbeid som krever store ressurser. Det er ingenting vi heller ønsker enn at adopsjon skal bli overflødig ved at dyrene kan få den hjelpen de trenger lokalt. Men det kan bare skje ved at hjemløshet hos dyr blir tatt på alvor av myndighetene i alle land.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook