Mange kjærligheter

Hysterisk humor og dypt alvor i litt slapp dagboksroman om de store kjærligheter.

BOK: «Før i tida døde man så tidlig at forestillingen om Den ene kunne ha en viss berettigelse. Da hadde man ganske enkelt ikke tid, overskudd eller råd til å treffe så mange.»

Påstanden er hentet fra Marianne Fastvolds siste roman, der hun slår et slag for De mange store kjærligheter. Hun lar hovedpersonen spørre: «Kanskje kjærligheten like gjerne kan liknes med en tippekupong, jo flere rette jo bedre?»

Grenseløs kjærlighet

Marianne Fastvold debuterte relativt seint som forfatter med «Dame i svev» i 1991. Hun er født i 1951 og utdannet jurist. Nøyaktig samme bakgrunn har hun gitt hovedperson og fortelleren i «Kjærlighet for viderekommende».

Romanen er formet som dagbøkene til juristen Anne Englemark.

Kapittelvis følger vi Annes ulike kjærlighetsmøter fra 1985 til 2008. Med overskrifter som «Barsk & likestilt kjærlighet til fjellmannen. Vest-Jotunheimen, august 1983». Eller «Grenseløs kjærlighet til naboen. Kreklingkroken, oktober 1992».

Morsbunden

Denne boka er skrevet med store bokstaver, en viss absurditet og mye humor.

JURISTKRETSER: Marianne Fastvold er jurist, som hovedpersonen i «Kjærlighet for viderekomne». Foto: TOM MARTINSEN
JURISTKRETSER: Marianne Fastvold er jurist, som hovedpersonen i «Kjærlighet for viderekomne». Foto: TOM MARTINSEN Vis mer

Annes mange store kjærlighetsmøter ender til dels katastrofalt: Lars Emil viser seg å være særdeles morsbunden. Sorgtunge Even vil bo i en ensom hytte på fjellet, og tvinger en vettskremt Anne til fjellklatring. Den vakre nyskilte terapeuten Johannes går i klærne hennes, flytter praksisen til kjellerstua hennes, og ekskona legger seg til i badekaret hennes. Gamlekjæresten Gaute kunne vært et lykketreff, om det ikke var for hans gjerrighet og mørke blikk. Mens gladgutten Peter ikke krever stort. Annet enn at de begynner å spille kort om alt, og Anne ender til slutt med alt husarbeid og tapt leilighet.

Hysteri

Fastvold er en morsom forfatter. Hun har treffende karakterstikker, vidd og spenn i et forfatterskap som kretser rundt kjærlighetsproblematikk, mødre og døtre. Men i denne boka treffer hun liksom ikke helt tonen.

Den er skrevet med et visst humoristisk hysteri - à la tonen i den lettere underholdningsserien «Litterære Drops».

Men Fastvold har også et alvor i seg. Hun introduserer ulykkelige enkemenn med ekskoner som enten ble ihjelkjørt eller bare vandret rett ut i trafikken. Kanskje er det også et slags selvmord her. Men lettheten i fortellertonen gjør tematikken litt upassende, om det går an å bruke et sånt ord om fiksjon.

«Kjærlighet for viderekomne» skal gå som opplesningsserie i NRK. Da jeg begynte på boka, forundret det meg litt, fordi den virket nokså litterært slapp. Nesten som en dårlig forkledd selvbiografi. «Amatørinntrykket» forsterkes av at boka er skrevet i jeg-form og presens. En smakssak selvsagt, men etter min mening blir det sjeldent litterært vellykket.

Men så løfter det seg etter hvert. Som om Fastvold skriver seg varm, mot en stramhet og et visst litterært sting.

Mange kjærligheter