Mange liv

En uvanlig åpenhjertig selvbiografi.

BOK: «Ganske tidlig under arbeidet skjønte jeg at dette ikke kunne bli de halvkvedede visers bok», sier høyesterettsadvokat om sin selvbiografi «Mange liv». Han har sine ord i behold. Denne boka nærmer seg biografilitteratur som er bedre kjent i andre land enn vårt.

Hos oss er biografiene, enten de er skrevet av den biograferte selv eller andre forfattere, oftest forskjønnende eller i hvert fall hensynsfulle. Det er ikke Schjødts bok.

Den er forfriskende rett fram, både mot ham selv og de andre han skriver om.

Verst herjer han egentlig med seg selv. Han er krigshelt og kom hjem som jagerflyger etter å ha overlevd 150 tokt. Men han skriver at han aldri ble noe mer enn en halvgod jagerflyger, og undres hvorfor akkurat han overlevde når så mange av essene ikke gjorde det?

Portrettet han gir av sin far, aktoren i saken mot Vidkun Quisling, er ærlig og nyansert, fylt av respekt, men kritisk til mannen og forbildet som ble dyrket hjemme og ute, men som aldri slapp sønnen nært innpå seg. Men Schjødt konstaterer at han egentlig ikke klarte å bryte ut av farens skygge før i en alder av 40 år. Ganske nakent og nådeløst skriver han om sine private nederlag i forhold til sine fire barn fra første ekteskap, deres mor og sin andre kone og til den kvinnen han drømte om gjennom hele krigen. Hans to vellykkete forhold, slik det skildres i denne biografien, har vært til jussen og til Sylvia Raphael. Han ble en av landets beste og mest kjente advokater. Firmaet han er pensjonert fra, består nå av 150 advokater. Men det er vel egentlig bare Cato Schiøtz som har holdt fast ved advokatidealene, slik Schjødt holder dem fram i bokas siste kapittel.

Sylvia var Moassadagenten som ble dømt for medvirkning til likvideringen av marokkaneren Ahmed Bouchiki den 21. juli 1973 på Lillehammer. Under ankesaken til Høyesterett ble hun hans klient, og etter hvert så mye mer. Sylvia Raphael er den personen i selvbiografien som slipper best fra forfatterens beskrivelser. Hun er fortsatt drømmekvinnen. Aftenposten-mogul «Tinius» Einar Fr. Nagell-Erichsen slipper definitivt ikke pent fra Schjødts behandling. De to var venner i ti år mens Schjødt var juridisk rådgiver for Tinius. De ble uenige i spørsmålet om Aftenpostens framtidige selskapsform, og det førte til totalt brudd fra Tinius side. Alt ifølge Schjødt som etter å ha forsvart både Verdens Gang og Aftenposten i et utall injuriesaker, leverer det mest velskrevne karakterdrap i Akersgata siden Axel Kiellands «Oss pøbler imellom» fra mellomkrigstida.

Schjødt har skrevet en uvanlig utleverende selvbiografi som det i lange partier er en svir å lese.

Longøren i boka er kretsingen rundt kvinnen han svermet for, 30 år før møtet med Sylvia.

annonse