Mange slags sykefravær

SYKEFRAVÆR: Det var befriende å lese det Heidi Gautun og Gudmund Hernes skriver om sykefravær, med og uten anførselstegn, i Dabladets kronikk 19. februar. Tiden er overmoden for et mer nyansert syn på de ulike sosiale fenomenene som ligger i fellesbetegnelsen sykefravær. Forfatterne bruker konsekvenser av samlivsbrudd og omsorg for eldre syke familiemedlemmer som eksempler på livssituasjoner som kan resultere i sykefravær, og som kanskje kunne fått en annen merkelapp.

Mange av disse fenomenene fanges opp av egenmeldingene. Dette korttidsfraværet har imidlertid ikke vist noen økende tendens. Dermed er det grunn til å tro at også det legemeldte fraværet inneholder noe av det forfatterne kaller «en mer praktikabel måte å ordne seg på når det oppstår belastninger i familien». Ettersom det stort sett er landets fastleger som signerer disse sykmeldingene føler jeg behov for å nyansere denne antakelsen. For det er en viktig forskjell mellom de to eksemplene forfatterne gir.

Skilsmisser og samlivsbrudd er dramatiske livshendelser som etterlater den ene eller begge parter i mentale tilstander som iblant kan være uforenlig med å mestre jobben. Hvem vil for eksempel flys av en pilot i desperat kjærlighetssorg? I slike tilfeller har vi som leger både rett og plikt til å bruke vårt medisinsk skjønn til å gi tilstanden en medisinsk diagnose, om det så bare er vår såkalte P1-diagnose: «Situasjonsbetinget psykisk ubalanse». Slike sykmedlinger er normalt kortvarige.

Anderledes er det med langvarige omsorgsoppgaver for voksne syke eller gamle, viktige nok, men uten at de egentlig rammer arbeidstakerens helse i et slikt omfang at vi som leger kan forsvare en medisinsk diagnose for omsorgspersonen. Da er sykmelding uriktig. Råd om å avtale velferdspermisjoner med arbeidsgiver kan noen ganger avhjelpe situasjonen.

Men Gautun og Hernes rører borti et mye større problem. Selv der medisinske diagnoser er både riktige og velbegrunnede fungerer de som merkelapper på fenomener av høyst ulik karakter. Sykefraværenes lengde kan langt på vei bidra til en slik sortering. Men både aktiv sykmelding, som i realiteten er arbeid med offentlig støtte, og fravær ved barns sykdom, burde hatt sin egen statistikkføring. Programstyret for det nye forskningsprogrammet om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet i Norges forskningsråd har allerede diskutert hva som kan gjøres for å bedre nyanseringen i sykefraværsstatistikken. Hensikten er å unngå at «forkjærte begrep vil gi feilslåtte inngrep», som også kronikkforfatterne advarer mot.