MED ELLER UTEN KORS: Det er ikke påbudt ved lov å begrave sine døde fra en kirke - og med en prest som leser fra Bibelen. Foto: Steinar Haugberg / Samfoto / NTB Scanpix
MED ELLER UTEN KORS: Det er ikke påbudt ved lov å begrave sine døde fra en kirke - og med en prest som leser fra Bibelen. Foto: Steinar Haugberg / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Mange tror det er påbudt å begrave sine døde fra en kirke

En begravelse er de etterlattes seremoni.

Meninger

Kulturdepartementets Bjørgulv Vinje Borgundvaag skrev i avisinnlegg at han var enig i at det er viktig at det legges til rette for rom som gir seremonier en tros- og livssynsmessig ramme som er slik pårørende ønsker. Han viser til en håndfull kommuner og hevder at det er mulig å finne gode, lokale løsninger på tvers av livssyn.

Dette viser hvor lite han vet om virkeligheten. Kjeldstadli har erfaring som gravferdstaler for Human-Etisk Forbund siden 1987. Vingerhagen har bare ett års erfaring. Fortsatt opplever vi det nesten utrolige at flere mennesker fremdeles tror at det er påbudt ved lov å begrave sine døde fra en kirke - og med en prest som leser fra Bibelen.

Heldigvis finnes det ingen lov om noe slikt. Snarere tvert imot! I gjeldende gravferdslov heter det at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn.

Gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller på gravplass anlagt av registrert trossamfunn i henhold til tillatelse etter lov 13. juni 1969. Alle kan med andre ord ha en seremoni for sine døde - eller ikke ha noen seremoni i det hele tatt. Alle kan begrave sine døde i kiste eller urne, alt etter hva de etterlatte mener er riktigst for dem selv og den avdøde. Ellers kan Fylkesmannen etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En begravelse er de etterlattes seremoni. Det er de som kan bestemme alt om innholdet i seremonien; musikk, dikt, opptredener, allsang, solosang. Kjeldstadli har ledet begravelser med bare de aller nærmeste (4 personer) til stede i et lite, lukket lokale, uten noe annet innhold enn minneord om den døde. Det ble en vakker minnestund. Og vi har ledet begravelser i store kirker med inntil 500 personer tilstede.

Men noe har vi alle til felles: Vi ønsker verdige omgivelser å ta farvel med våre døde i. Men siden kirken med en religiøs seremoni har fått så dominerende plass, er den ene kirken etter den andre i alle kommuner tilgjengelige for dem som ikke ønsker en kristen begravelse. Det til tross for at over halvparten av befolkningen ikke ønsker kirkebegravelse med en prest som leser fra Bibelen.

Når folk først blir gjort oppmerksom på den store skjevheten, er det stadig flere som mener det bør innføres byggestopp for flere kirker - inntil alle landets kommuner har fått bygget livssynsnøytrale lokaler alle kan bruke. I et slikt bygg kan alle ulike tros og livssyn, inkludert kristne, anrette sine egne symboler under seremonier, og så fjerne dem igjen før neste bruker benytter lokalet, såkalte mobile symboler.

Det vil neppe skje før det lovfestes at kommunene skal bygge nøytrale, verdige seremonirom alle kan bruke, og at staten bevilger nok penger slik at det blir mulig for kommunene å klare det økonomisk. Inntil så skjer, bør kommune få anledning til å omdisponere penger fra kirke til seremonirom for alle. Ingen kristen vil lide overlast. Hver kommune har ett eller flere kirkerom.

Vår erfaring med dette er at lokale politikerne ikke vil tilby over halvparten av befolkningen verdige lokaler i et av livets mest sårbare øyeblikk. Vanetenkingen omkring begravelser og kirker er så inngrodd at politikerne har et blindt øye til at vi også trenger noe annet og nøytralt i tillegg.