Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mange ubehagelige sannheter

Al Gores apokalyptiske påstander er misledende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FILMEN USAS tidligere visepresident Al Gore har laget om global oppvarming, er full av følelsesladede og provoserende bilder, men fattig på rasjonelle argumenter. Det er synd, ettersom temaet er så viktig.

En ubehagelig sannhet har tre poenger: Global oppvarming er en realitet, den får katastrofale følger, å forsøke å unngå dette bør være vår høyeste prioritet. Dessverre for filmmakeren er bare det første utsagnet riktig.

Samtidig som det godt å se Gore trosse en trend i et land der mange innflytelsesrike mennesker nekter for at global oppvarming finner sted, er mange av hans apokalyptiske spådommer svært misledende. Men den største feilen han gjør, er å antyde at menneskeheten har en plikt til å gjøre noe med klimaendringene fordi vi innser at vi har et problem. Til å komme fra en garvet politiker, virker dette overraskende naivt eller til og med uoppriktig.

Vi kjenner til mange enorme globale problemer vi enkelt kan løse. Sykdommer som kan forhindres, for eksempel H IV, diaré og malaria, tar 15 millioner liv hvert år - det tilsvarer omtrent befolkningen i Florida. Underernæring og feilernæring rammer mer enn halvparten av verdens befolkning. Åtte hundre millioner mennesker får ikke grunnleggende skolegang. En milliard mennesker har ikke rent drikkevann. Hvorfor skal det å stanse klimaendringene være vår høyeste prioritet? Gores forsøk på et svar holder ikke vann.

FILMMAKEREN VISER OSS at breer har trukket seg tilbake i 50 år. Han forteller oss ikke at de har krympet siden napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet - lenge før CO2.

Gore bruker Antarktis som gruvearbeiderne brukte kanarifugler, men igjen forteller han oss ikke hele historien. Han serverer oss bilder av de to prosentene av Antarktis som er i ferd med å varmes opp, og overser de 98 prosentene som hovedsakelig er blitt kaldere i løpet av de siste 35 årene. FNs klimapanel spår at snømassen på Antarktis faktisk vil øke i løpet av dette århundret. På samme måte forteller Gore om synkende havis på den nordlige halvkulen, men nevner ikke at isen på den sørlige halvkulen øker.

Filmen viser skremmende bilder av konsekvensene av at havnivået stiger 7 meter og oversvømmer store deler av Florida, San Francisco, New York, Nederland, Calcutta, Beijing og Shanghai. Var ikke de realistiske tallene dramatiske nok? FNs klimapanel spår bare en 30-60 centimeters stigning i havnivået i løpet av dette århundret - havnivået steg nesten 30 cm i forrige århundre.

Gore hevder at malariautbrudd skyldes at verden blir varmere. Erfaring viser det motsatte: I løpet av den korte istiden for noen hundre år siden, var malaria endemisk i mange deler av Europa og i 36 av USAs stater. Utbruddene avtok etter hvert som Jorda ble varmet opp, fordi helseforhold og infrastruktur ble bedret.

I NORGE:  Al Gore møter statsminister Stoltenberg i går. Foto: SCANPIX
I NORGE: Al Gore møter statsminister Stoltenberg i går. Foto: SCANPIX Vis mer

EUROPAS DØDELIGE hetebølger i 2003 er nok til at Gore konkluderer med at klimaendringer vil føre til at flere mennesker dør. Men global oppvarming vil innebære at færre liv går tapt på grunn av kulde. I de fleste industriland overstiger disse tallene langt antallet dødsfall som er forårsaket av varme. I Storbritannia alene er det beregnet at temperaturøkningen vil gi 2000 flere dødsfall som skyldes varme innen 2050, men føre til 20 000 færre dødsfall av kulde.

Økonomiske tap på grunn av værfenomener har økt dramatisk i løpet av de siste 45 årene. Dette, sier Gore, er den økonomiske konsekvensen av global oppvarming. Men analytikere er enige om at hele eller nesten hele denne økningen skyldes at flere mennesker med flere eiendeler lever der skaden skjer. Hvis alle orkaner hadde rammet USA med dagens demografi, ville det ikke være Katrina som sto for de største skadene, men en orkan i 1926. Hvis vi tar hensyn til endringer i befolkningsmengde og mengden eiendeler de har, har de økonomiske tapene som skyldes flom, faktisk avtatt så vidt.

FILMEN INVITERER kinogjengerne til å konkludere med at orkanen Katrina skyldes global oppvarming. Go re hevder at de varme karibiske farvannene gjorde Katrina sterkere, men unnlater å fortelle at da Katrina steg ned over land, var den ikke en katastrofal kategori 5-orkan, men en mildere kategori 3. Han hevder at den vitenskapelige konsensusen er at global oppvarming gjør orkaner mer ødeleggende. Den seneste vitenskapelige konsensusen sier aldeles ikke det. Skribenten som Gore selv baserer seg på, Emanuel Kerry, sier at det ville være absurd å gi global oppvarming skylden for Katrina-katastrofen.

Etter å ha presentert oss for den globale oppvarmingens katastrofale potensial, avslører Gore løsningen for oss: Han foreslår at verden slutter seg til Kyoto-avtalen. Avtalen innebærer at utslippet av karbondioksid i industriland reduseres med 30 prosent innen 2010. Selv om alle land underskrev Kyoto-avtalen, ville den gjøre svært lite nytte til en svært høy kostnad - den globale oppvarmingen ville bli utsatt i seks år i 2100, for en årlig kostnad på 150 milliarder dollar.

Kyoto kunne ikke reddet New Or leans fra orkanen Karina. Det kunne derimot bedre diker og vedlikehold. Da Gore talte Kyoto-avtalens sak på 1990-tallet, ville en bedre bruk av ressursene ført til at orkanvern ble bygd.

Å BRUKE RESURSSENE på en fornuftig måte er hovedsaken her. Utviklingsland vil bli hardest rammet av klimaendringer fordi de har varmere klima og færre ressurser. Kyoto-avtalen vil ikke hindre dette fra å skje. Men disse landene har store problemer som vi lett kan løse. For halvparten av kostnaden ved sette Kyoto-avtalen ut i livet, anslår FN at vi kan ta oss av alle grunnleggende problemer: For 75 milliarder dollar i året kunne vi sørget for rent drikkevann, sanitære forhold, grunnleggende helsevesen og skolegang til hvert eneste individ på jorda. Bør ikke det ha høyere prioritet?

Senere tids orkaner har drept tusenvis av mennesker på Haiti, men ikke i Florida, fordi Haiti er fattig og ikke har råd til selv de mest grunnleggende preventive tiltak. Å kjempe mot sykdom, sult og forur enset vann ville ikke bare være umiddelbart til gagn for millioner av mennesker, men det vil også gjøre det mulig for fattige land å øke produktiviteten og bryte ut av den onde fattigdomssirkelen. Det ville på sin side gjøre innbyggerne mindre sårbare for klimasvingninger.

FILMENS HØYDEPUNKT kommer når USAs tidligere visepresident sier at fremtidige generasjoner vil fordømme oss for ikke å ha satt Kyoto-avtalen ut i livet. De vil mer sannsynlig lure på hvorfor Gore - i en verden full av ubehagelige sannheter - valgte å fokusere på den ene der det var minst å oppnå for høyest kostnad.