FORVIRRENDE:  Statssekretær i justisdepartementet Jøran kallmyr (Frp) svarte avvisende på spørsmål om bistand til båtflyktningene som omkommer på ferden over middelhavet. - Det var kanskje ingen stor overraskelse at det, nok en gang, var nettopp justisdepartementet som bidro til å gjøre oss forvirret over hva regjeringen egentlig vil, skriver kronikkforfatter.
Foto: Nina Hansen
FORVIRRENDE: Statssekretær i justisdepartementet Jøran kallmyr (Frp) svarte avvisende på spørsmål om bistand til båtflyktningene som omkommer på ferden over middelhavet. - Det var kanskje ingen stor overraskelse at det, nok en gang, var nettopp justisdepartementet som bidro til å gjøre oss forvirret over hva regjeringen egentlig vil, skriver kronikkforfatter. Foto: Nina HansenVis mer

Mangedobbelt politisk sprik

I helgen druknet 950 mødre, fedre, døtre, og sønner i Middelhavet, i et desperat forsøk på å skape seg et bedre liv i Europa. Frps politiske ledelse i Justisdepartementet utstråler alt annet enn handlekraft.

Meninger

Igjen klarte ikke regjeringen Solberg å unngå å sprike i kommunikasjonen. Justisdepartementets statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) sin kommentar til tragedien på NRK søndag, var iskald:

-Vi kan ikke redde alle.

Kallmyr valgte å fokusere på behovet for grundig, byråkratisk planlegging:

— Vi skal vurdere det den nærmeste tida. De siste tallene viser at det er økt behov, så vi må se om det er mer materiell vi kan bidra med.

Uttalelsene sto i kontrast til utenriksminister Børge Brende (H), som hadde mer «fingerspitzegefühl» og var tydeligere på at regjeringen burde, og ville bidra. I morgen drar han til Roma for å drøfte katastrofen. Det var kanskje ingen stor overraskelse at det, nok en gang, var nettopp justisdepartementet som bidro til å gjøre oss forvirret over hva regjeringen egentlig vil.

Ett enda verre sprik synliggjøres, i mine øyne, i avstanden mellom Fremskrittspartiets uttalte, programfestede politikk, og den praktiske politikken de nå fører fra regjeringskontorene, i møtet med de store humanitære utfordringene rundt Nord-Afrika og Midtøsten.

På papiret er partiet glade i å omtale seg selv som beskytterne av enkeltmenneskers frihet til å ta egne livsvalg, uten statlig kontroll, og unødig byråkrati. Byråkratiet skal holdes til et minimum. Det å beskytte norske tradisjoner og kultur, er en en annen uttalt prioritet i Frp. I virkelighetens nådeløse verden, er det ikke like lett å følge sin egen politikk. I alle fall ikke utenfor våre egne grenser. Og ennå vanskeligere blir det tydeligvis å forsvare Frp-politikken utenfor Schengen-samarbeidets felles, Europeiske grenser - I Afrika og Midtøsten. Der presser nå partiet i motsatt retning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De 950 menneskene som omkom i Middelhavet i helgen var enkeltmennesker, som deg og meg. De var like opptatte av å gjøre sine egne liv tryggere og bedre. De var imidlertid ikke så heldige som oss, som er født med en oljefylt sølvskje i munnen. De som døde i helgen vokste opp med fattigdom, sult, krig forfølgelse og undertrykkelse. Mennesker setter ikke seg selv i livsfare uten å ha en svært god grunn.

Så langt i år har dette desperate valget vært det aller siste rundt 1.850 enkeltmennesker har tatt. Og hver dag vaskes nye lik opp på italienske strender.

Den politiske ledelsen i justisdepartementet prioriterer ikke disse menneskenes personlige valgfrihet like høyt som din og min. Mennesker har forskjellig verdi i realpolitikken til Fremskrittspartiet. Politikerne sitter trygt og godt i regjeringskontorene i Norge, og vil bestemme at disse menneskene skal forbli der de er, fordi de mener å vite at det er bedre. Frps prat om enkeltmenneskers frihet, uten byråkratisk påvirkning er, med andre ord, bare varm luft. For dette er overformynderi av verste sort og begrensning av menneskers frihet.

Du og jeg tar det automatisk for gitt at vi selv, fritt, kan bestemme hvor vi vil bo, eller jobbe. Verden er åpen for oss. For oss er det utenkelig og bli tvunget til å søke asyl for å være fri. Det er bare en selvfølge. Men vår frihet er ikke noe som kommer båtflyktningene i Nord-Afrika til del. I Fremskrittspartiets realpolitiske handlinger, blir det tydelig at det gjelder ett sett rettigheter for oss, og et annet for disse ulykkelige menneskene.  

Det er en grunnleggende norsk verdi, som også er befestet gjennom menneskerettighetene, at alle mennesker er like mye verdt. Men menneskerettighetene kan jo uansett settes til side, om saken er viktig nok har Frp-leder Siv Jensen nylig bekreftet. 

Fremskrittspartiets politikere elsker å snakke om forsvaret av de norske tradisjoner, og norske verdier. De ønsker å framstå som vår kulturs fremste beskyttere. Og kulturen vår er, i følge dem, truet. Men når justisdepartementet setter byråkrati foran handling i denne saken, så tråkker de verdifulle norske verdier og tradisjoner ned i søla.

Om sju år er det akkurat hundre år siden det første Nansenpasset ble utstedt. Vår nasjonalhelt Fridtjof Nansen, hjalp 450.000 statsløse med å få starte på nytt, gjennom disse passene for statsløse.  Samtidig reddet han millioner fra sultedøden i Ukraina, gjennom iherdig arbeid. Dette er bare ett av mange eksempler på en stolt, norsk humanistisk tradisjon. 

Hadde vår nasjonale helt tenkt som Fremskrittspartiet og statssekretær Jøran Kallmyr, hadde han ikke fått utrettet det han gjorde. Fridtjof Nansen sto overfor mange av de samme utfordringene som vi igjen står overfor i dag, men han handlet der regjeringen i dag ser ut til å være for passive. 

Frp har, med sitt fokus på å kutte i bistandsbudsjettet og bremse flyktningestrømmen til landet, tvunget den blåblå regjeringen bort fra Nansens ånd og bidratt til å true vår sterke stilling som fredsnasjon og humanitært forbilde i en tid verden trenger det. Partiet er mer opptatt av å ri sine egne kjepphester, enn å være statsmenn og handle. Det er vanskelig å ikke sitte igjen med en litt emmen smak i munnen av dette.

Man kan spørre seg om det er på tide å redigere Fremskrittspartiets program og uttalte verdigrunnlag, slik at kartet stemmer bedre med det realpolitiske terrenget. I dag henger det i hvert fall ikke på greip.