Adopsjonstallene er på vei ned og trenden er ikke særnorsk. Antall internasjonale adopsjoner til Norge er nesten halvert på noen få år. Dette bekymrer meg. Jeg mener at adopsjon er til stor nytte og glede for barna som får gode foreldre i Norge og for familiene som får disse herlige barna.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på hele den norske adopsjonslovgivningen. Fredag 26. oktober sendte den også ut et forslag til noen viktige endringer av den loven som allerede finnes. Kort oppsummert vil barneministeren senke alderen for forhåndsgodkjenning til 42 år, gjøre om på byråkratiet rundt adopsjon og la samboende par likestilles med gifte par i adopsjonssaker. All ros til barneministeren for å komme med forslag men foreløpig er det litt for lite og altfor seint.

Nylig sendte NRK en interessant utgave av helseprogrammet «Puls» om «Adopsjonens nye ansikt». Programmet så på det faktum at flere av barna som nå adopteres til Norge og andre europeiske land har på forhånd kjente helseutfordringer. Mange av barna er også eldre enn tidligere og flere søskengrupper får ny familie i Norge. Dette samsvarer godt med realiteten i de fleste av verdens opprinnelsesland for adopsjon. Mange av barna som bor på barnehjem, og som er frigitt for internasjonal adopsjon er mellom tre og åtte år.