Mangfold i hovedrollen

KVINNER I FILM: Den 9/12 stilte journalist Inger Bentzrud i sin kommentar «Kvotert kunst?» spørsmålstegn ved at filmutvalget har inkludert hovedrolle i definisjonen av fire nøkkelposisjoner i norsk filmproduksjon. Debatten om hva som bør gjøres for å øke kvinneandelen i norsk film har preget høsten, og Einarsson-utvalget fikk i oppgave å komme med konkrete forslag. Vi ønsker velkommen en konstruktiv diskusjon rundt våre anbefalinger, bl.a. at kvinner skal utgjøre 40% innen utgangen av 2010, men Bentzruds fremstilling gir et vrangbilde av både mål og virkemidler.

PUBLIKUM OG KRITIKERE har de siste årene etterlyst større mangfold og variasjon i norske filmer. 2006 vil bli det nest beste norske filmåret på 30 år, og bredden i repertoaret er større enn på lenge. Vi er veldig stolte av våre kolleger som står bak årets flotte filmer, og problemet er selvsagt ikke hvilke filmer som lages, men hvilke filmer som ikke lages.En mangfoldig filmproduksjon gjenspeiler seg i hvilke historier som blir fortalt, gjennom hvilke karakterer historien fortelles, hvordan den fortelles, og hvem som forteller den.Årets norske filmer oppviser en variasjon i historier som fortelles på særpregede måter, men det er i hovedsak mannlige filmskaperes historier, fortalt gjennom mannlige hovedkarakterer. Vi har altså to hovedutfordringer: Få flere kvinner bak kamera og å få flere kvinner i hovedroller foran kamera.

PÅ FILM veier handling tyngre enn ord, det bør det også gjøre i dette spørsmålet. Utvalget har i vår rapport lagt vekt på offensive incentivordninger fremfor pekefinger og pålegg. Kvotering er et lite ønskelig, men effektivt virkemiddel. Det bør imidlertid være siste utvei. Vi har bestrebet oss på å foreslå tiltak som kan gi resultater: Det skal være attraktivt og lønnsomt å satse på filmer der kvinner er representert både foran og/eller bak kamera.Et av våre forslag er 100% billettstøtte til filmer der 2 av 4 nøkkelposisjoner (manus, regi, produsent, hovedrolle) er besatt av kvinner. Dette er et tiltak som ikke bare vil stimulere produksjonsmiljøet til å satse på kvinner i nøkkelfunksjoner bak kamera, men som oppfordrer både mannlige og kvinnelige filmskapere til å lage filmer med kvinner i hovedrollen.Bentzruds tolkning er misvisende. Vi foreslår ikke «produktplassering» av kvinner, vi sier selvfølgelig ikke at det må være 40% kvinneroller i hver film. Selv om flere kvinnelige filmskapere trolig vil resultere i flere kvinnelige hovedroller, er dette en utfordring til manusforfattere og regissører av begge kjønn.

VI SOM SELV lager norske filmer, tror at kunstnere kan inspireres, ikke sensureres. At våre forslag skulle bety at «manusforfattere kommer til å sitte med en departemental nisse på skuldra» i skaperprosessen er, etter vårt syn, en søkt påstand. Det er alltid flere gode prosjekter enn det er tilskuddsmidler. Vi ønsker at prosjekter som kan bidra til å bedre kjønnsbalansen prioriteres. Her er etterspørselen større enn tilbudet.Bentzrud håper kvinner i nøkkelposisjoner bak kamera «forhåpentlig dermed også kan skape kunst som føles relevant for kvinner». Vi tror norsk film vil bli enda mer slagkraftig når både kvinner og menn lager film om både kvinner og menn. Og dette er da vitterlig relevant for hele det norske publikummet.