Mangfoldige Marguerite

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

PARIS (Dagbladet): Marguerite Duras, forfatterinnen av blant annet den Goncourtpris-belønte «Elskeren», er et hett navn i Paris denne bokhøsten. Det skyldes Laure Adlers store biografi «Marguerite Duras». Sider av forfatterinnens privatliv er med ett kommet i fokus.

Marguerite Duras (1914- 96) ønsket ikke at man skrev om hennes liv. Det hadde hun gjort selv. Laure Adler har hatt en nærmest umulig oppgave, på sporet av en person som rekonstruerte livet sitt ut fra at hun var uønsket som barn og aldri kom over det. Derfor har Marguerite Duras jukset bevisst med sitt eget liv og med alle hun møtte, menn som venner.

Hun lekte konstant gjemsel med sannheten, skrev fem- seks versjoner av alle bøkene sine, og likte dem ikke når de var ferdigskrevet, især «Elskeren». Allerede i de første bøkene, fra oppveksten i Saigon, er det uriktige detaljer, som forvekslingen av elva Mekong og Ganges. Det forhindrer ikke at hun er et litterært fenomen. Det er blant annet fordi Adler kaster nytt lys over en av de mørkeste episodene i Marguerite Duras' liv, hennes rolle under krigen. Ifølge Adler undervurderte Duras rollen hun hadde hatt i en tysk propagandaorganisasjon, der hun skulle dele ut svært etterspurt papir til forleggerne. Duras flørtet samtidig med motstandsbevegelsen. Hennes mann, Robert Antelme, ble arrestert og deportert til Buchenwald. I jakten på opplysninger om mannen kom Duras i kontakt med den franske gestapisten Delval, som ble hennes elsker. Spilte hun dobbeltspill? Laure Adler kan ikke bevise det. Duras var til stede da Delval ble torturert under frigjøringen, og vitnet mot ham før hun forsøkte å trekke det tilbake. Delval ble skutt. Robert Antelme kom tilbake, og Marguerite Duras skrev den gripende skildringen «Smerten», utgitt først i 1986, en av hennes beste bøker. Likevel ble hun ikke trodd. Det var da hun etterlot de 18 kassene med arkiver.

Laure Adler nærmer seg myten med respekt og innsikt. Hun har gått gjennom 18 kasser med arkiver som Duras etterlot seg, og besøkt de viktige stedene i Duras' liv, fra Indokina, som det het den gangen, til Trouville. Likevel er Adlers bok blitt gjenstand for sterk debatt. Flere, blant andre Spanias tidligere kulturminister, forfatteren Jorge Semprun, har tatt til motmæle mot sider av Adlers versjon.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer