Mangler klimaks

Nine Inch Nails inviterer til forspill, men leverer ikke klimakset.

CD: Nine Inch Nails\' Trent Reznor beviser igjen at han er en perfeksjonist. Den innflytelsesrike musikalske industrialisten har (som vanlig) mekket i årevis på sitt siste album, «With Teeth», og resultatet er (som vanlig) et intrikat verk der alt framstår nøye planlagt, akkurat slik det er ment å framstå.

Melodisans

Johnny Cashs versjon av Nine Inch Nails «Hurt» har spredd Reznors melodisans til steder han selv ikke når. Den samme melodisans er en viktig bestanddel av «With Teeth»: Den umiddelbare versjonen er singelen «The Hand That Feeds» , komplett med hooks, diggbart riff og allsangrefreng. Den nydelige versjonen er «Right Where It Belongs» , en rolig og ikke minst kontrollert låt der Reznors såre stemme står i sentrum.

Og man hører selvfølgelig Reznors usual suspects : Industrielle virkemidler som aggresjon, elektronikk, angst/nifs/intens vokal og annet i direkte linje fra band som Big Black.

I tillegg kan han være en smule funky, og til tider også ganske sexy.

Ingen hunger

Problemet er at det hersker en uforløst stemning over «With Teeth». Albumet mangler den nakne hungeren som alltid har pisket fram storheten i Reznors musikk. Og da sitter denne lytter igjen uten det klimakset Nine Inch Nails lover og tidligere så mesterlig har levert.