Mangler norske redaktører tillit til leserne?

Syv av ti vil forhåndsredigere.

(Dagbladet.no): Syv av ti norske redaktører vil forhåndsredigere nettdebatter, skal vi tro en privat undersøkelse foretatt av informasjonsrådgiver og eks-journalist Jarle Aabø.

111 av 208 ansvarlige redaktører tilsluttet Mediebedriftens Landsforening (MBL) svarte på en epost fra Aabø - som selv er en profilert motstander av uredigerte nettdebatter. Spørsmålet i eposten lød slik: «Bør leserbrev, debatter og innlegg på redaksjonelle nettsider underlegges redaksjonell vurdering før publisering?»

68 prosent av respondentene svarte ifølge Aabø ja på spørsmålet. 26 prosent svarte nei, mens 5,5 prosent unnlot å svare.

Aabø har garantert de spurte anonymitet, og vi får derfor ikke vite hvilke redaktører som svarte hva. Mer beklagelig er det at vi heller ikke får vite hvordan svarene fordeler seg mellom store, riksdekkende nettmedier og mindre lokalaviser, mellom redaktører for medier med en stor mengde leserkommentarer og dem med et mindre volum, eller mellom redaktører som har lagt ressursser i å tilrettelegge for gode nettdebatter og de som ikke har gjort det.

Ettersom redaktørene bare ble stilt dette ene spørsmålet, får vi heller ikke vite om de spurte mener det bør innføres et felles regelverk for nettdebatt, eller om valget av redigeringsform skal være opp til den enkelte redaktør.

NETTERFARING OG NETTFORSTÅELSE er høyst ulikt fordelt blant norske redaktører. Selv om Aabø ba om svar på et prinsippspørsmål, ville informasjon om hvilke grupper som svarer hva tillagt undersøkelsen større opplysningsverdi. Redaktørene forholder seg til felles juridiske og etiske forpliktelser, men også til en praktisk virkelighet og nettjournalistiske vurderinger som varierer enormt fra mediebedrift til mediebedrift.

Spesielt de største nettavisene stilles overfor betydelige utfordringer i behandlingen av det brukerskapte innholdet. Når en nettavis har mer enn 10 000 leserkommentarer og foruminnlegg i døgnet, blir forhåndsmoderering en praktisk umulighet hvis den særegne dynamikken i nettdebatten skal opprettholdes.

MEN DET ER IKKE først og fremst praktiske årsaker til at nettaviser som VG Nett og Dagbladet.no velger å ikke forhåndsredigere. Valget står ikke mellom forhåndsredigering og fullt anarki, men mellom forhåndsredigering og utprøving av en lang rekke andre virkemidler som tar sikte på å eliminere overtramp og gi en best mulig debatt - uten at det går ut over nettdebattens særegne kvaliteter.

VIL REDIGERE: 7 av 10 redaktører som svarte PR-rådgiver Jarle Aabø sier de ønsker forhåndredigering av brukerskapt innhold. Foto: DeclanTM/Creative Commons
VIL REDIGERE: 7 av 10 redaktører som svarte PR-rådgiver Jarle Aabø sier de ønsker forhåndredigering av brukerskapt innhold. Foto: DeclanTM/Creative Commons Vis mer

Hvis resultatet av Aabøs uformelle undersøkelse er representativt for norske redaktørers syn på spørsmålet, betyr det at Norsk Redaktørforenings Nils Øy er i utakt med sine egne medlemmer når han sier at det finnes mange gode alternativer til forhåndsmoderering.

Men en tidligere questbackundersøkelse i redaktørforeningens regi, blant 260 ansvarlige redaktører der nær halvparten svarte på spørsmålene om moderering og kontroll av nettinnlegg, viste at 37 prosent forhåndsredigerer alle innlegg på sine nettsider, mens drøyt 60 prosent har en eller annen form for uredigert debatt.

AABØ OPPFORDRER Norsk Redaktørforening til å gjøre en ny undersøkelse blant sine 700 medlemmer. Det må foreningen gjerne gjøre - i størst mulig åpenhet. Hvilken holdning norske redaktører har til dette spørsmålet sier nemlig mye om hvilken tiltro de har til leserne sine - og til egne evner til å legge til rette for god og saklig debatt på nettets og nettbrukernes premisser.

Når Norsk Journalistlags leder Elin Floberghagen kritiserer fagbladet Journalisten for å tillate umoderert nettdebatt, og NJ-landsstyremedlem Eva Stabell oppsiktsvekkende nok karakteriserer spørsmålet om forhåndsredigerte nettdebatter som et «barrikadekrav», er det nok også på tide med en bredere debatt i journalistenes egen fagorganisasjon for å få avklart om NJ-ledelsen er i takt med sine medlemmer i dette spørsmålet.