UTEN VISJON: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap)
UTEN VISJON: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap)Vis mer

Nord-Norge

Mangler visjon for Nord-Norge

Ap's styringsiver er borte; nå gjelder det å henge i halen på Sp.

Meninger

Visjonen om en samlet nord-norsk region er modig og breddfull av utviklingsmuligheter. Den vil gi de tre nordligste fylkene en helt annen tyngde i nasjonal politikk, og åpner for et nytt helhetssyn på bruken av regionens ressurser. Nå er den visjonen så godt som død. Regjeringen har landet på et kompromiss: En todeling som innebærer at Finnmark og Troms slås sammen til en region, mens Nordland fortsetter alene. Men også denne reformen er en skjør politisk konstruksjon. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har signalisert at de er klare til å stanse eller oppløse en sammenslåing av Troms og Finnmark. Ved et regjeringsskifte er det sannsynlig at de tre fylkene fortsetter som før. Det er den dårligste av alle løsninger.

Regjeringens forslag innebærer opprettelsen av et slags Stor-Finnmark med et nytt tyngdepunkt i sør: Tromsø. Det griper tilbake til gamle historiske røtter da dagens to fylker var en administrativ enhet. Langt viktigere er det som i dag kan tale for å slå sammen Finnmark og Troms. Det handler om et landskap som henger godt sammen fra naturens side, og med en rekke fellesinteresser. Næringsmessig når det gjelder Barentshavet og forvaltningen av havressursene (fisk, olje og gass). Forholdet til Svalbard. Nøkkelrollen dagens to fylker spiller i sikkerhetspolitikken og i norsk beredskap. Hele den arktiske politikken der Tromsø har en internasjonal rolle. Behovet for å utvikle næringslivet og forbedre utdanningsmulighetene må også nevnes.

Til sammen kan denne regionen bli det nye tyngdepunktet i Nord-Norge. Det bør politikerne i Nordland tenke nøye i gjennom. De fleste av dem har slåss mot en nord-norsk region med nebb og klør, ikke minst av frykt for at det vil gi Tromsø en større plass enn deres egen Bodø. Nå risikerer Nordland å bli taperen.

Arbeiderpartiet har vært fascinerende passive når det gjelder utviklingen av Nord-Norge som region. Tidligere har partiet aldri nølt når det gjelder strukturering og sentralisering i landsdelen. Resultatet er svært blandet, men planene var som regel bygd på en realpolitisk tilnærming, på politisk rasjonalitet. Mye av dagens Nord-Norge er blitt slik det er på grunn av Ap. Nå er styringsiveren borte, og det er lett å se en viktig grunn til det: Det gjelder å henge i halen på Senterpartiet. Sp-Vedum og hans flokk fosser fram i de tre nordligste fylkene og noterte nylig en oppslutning i landsdelen på 18,8 prosent (Infact). Resultatet er at landsdelens største parti bremser eller driver viljeløst med strømmen.