Manic Street Preachers støtter kubanerne

HAVANNA (Dagbladet): Manic Street Preachers' nye CD som kommer ut i morgen, er bandets politiske testament. Låta «Baby Elian» ble framprovosert av USAs behandling av Elian Gonzales-saken.

- Albumet «Know Your Enemy» skulle vi ha gitt ut da vi fikk platekontrakt, sier James Dean Bradfield der han tar imot Dagbladet i en suite på ærverdige Hotel Nacional i Havanna.

Dette er Manic Street Preachers' første besøk på Cuba. Til tross for at de ikke kjenner landet utover hva de har hørt og lest, har de tatt sjansen på å hylle Castro på plate.

- I pur naivitet? Eller av helhjertet støtte til kommunistlederen - eller om du vil: storgodseieren på en av de vakreste øyene i Karibia?

Vel, mest fordi Castro har «vist finger'n» til USA i over 40 år - og har greid å stå imot dollarimperialistene, selv om USA har kjørt en knalltøff handelsblokade mot det lille landet i nesten like mange år.

- Se på Cuba, og du skjønner mye av USAs selvbilde og kultur. Riktig nok ukultur. Cuba har hatt en sterk sjel som har greid å stå imot alt dette, sier Bradfield.

Millionærmarxister

Manic Street Preachers-vokalisten regner seg selv som marxist, men innrømmer at det er vanskelig å vedlikeholde de kommunistiske ideene når bankkontoen viser «popsuksess».

I løpet av de siste årene har Manic Street Preachers solgt millioner av plater, tjent enda flere millioner, ikke minst på det definitive gjennombruddet «This Is My Truth, Tell Me Yours», som solgte over 30000 i Norge. Det tidligere pønkbandet har til og med vunnet Brit Awards.

- Hva er neste?

- Det er å lage et enda sterkere album med et kraftigere politisk budskap. Skvise ut ti rå tekster med en klarere melding til vårt publikum, sier Bradfield, og snakker om at vann, elektrisitet og naturressurser ikke har noe å gjøre på private hender. Det er fellesgoder.

Inspirert av sin far

Bandet henter sin inspirasjon etter oppveksten med Margaret Thatcher. Dessuten har de fortsatt sterke bånd til industriområdene der de vokste opp, i Wales.

- Jeg er født i et arbeiderstrøk, og føler meg hjemme i det miljøet. Jeg besøker min far nesten hver helg. Han er industriarbeider i klassisk forstand. Han gir meg inspirasjon. Det som gjør inntrykk på ham, influerer mitt liv.

- Var det han som foreslo at dere skulle være et av de første store, vestlige popbandene til å spille på Cuba?

- Nei, det var en venn av oss som sa at vi burde lansere plata på Cuba, og det ble bare slik, sier Bradfield, begeistret etter at han fikk møte Castro før konserten og som dagen etter ble invitert på middag med ham.

Castro dukket også opp på konserten i Karl Marx Teateret, noe som ble opptur for «Manics», men nedtur for de fem tusen vanlige kubanske ungdommene. I stedet for å slå seg løs, klappet de høflig når den gamle diktatoren fant det for godt å gjøre det. Konserten ble - med vestlige publikumsøyne - absurd.

  • Manic Street Preachers er ventet på årets Quart-festival i Kristiansand.

PROVOSERT: Marxistmillionærene Manic Street Preachers med James Dean Bradfield, Sean Moore og Nicky Wire lanserte sitt nye album på Cuba.