Manic tenning

De pompøse anti-ironiheltene Manic Street Preachers lot seg ikke knekke av snøstorm på fjellet og avlyst konsert i Bergen på torsdag. Da bandet inntok Rockefeller seint fredag kveld var det med stor selvtillit og tenning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Manic Street Preachers er det triste og såre walisiske bandet som har skåret seg inn i kritikernes og publikums hjerter i Storbritannia, og denne høsten også her til lands.

All melankolien og tristessen til tross; liveutgaven av bandet framsto fra første stund som en potent og kontant affære. Den noe sytete stilen i enkelte av gruppas cd-øyeblikk var helt glemt da de sparket hardt ifra på ekte rockemåte med «Australia» fra det to år gamle «Everything Must Go»-albumet.

Tett og hardt

Denne energiske holdningen viste seg å gjelde for hele konserten, og den nye «You Stole the Sun From My Heart» ble pumpet ut, tett og hardt, til publikums store allsangglede.

Deretter kom låter som «Tsunami», «Faster» og «The Everlasting», og den første halvtimen ble rundet av i ren triumfstil med «Everything Must Go». Da Manic Street Preachers spilte på den svært tynt besøkte Oslo-klubben Alaska vinteren 1992, viste de seg som et svakt og amatørmessig liveband. Fredagens konsert viste et langt sikrere og mer erfarent band, samtidig som de drar med seg sine punkete og sjarmerende primitive røtter fra debuten «Generation Terrorists».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer