Effektivt: Grafer og illustrasjoner er effektive virkemidler for å få fram poenger. Men de blir ofte misbrukt. Foto: NTB scanpix
Effektivt: Grafer og illustrasjoner er effektive virkemidler for å få fram poenger. Men de blir ofte misbrukt. Foto: NTB scanpixVis mer

Manipulasjon av statistikk

Illustrasjoner og grafer blir ofte brukt til å pynte på virkeligheten.

Meninger

Når vi skal formidle et budskap som helt eller delvis er basert på tall, er illustrasjoner og grafiske framstillinger overlegne i forhold til rent verbale utlegninger basert på tabeller med tall. Men det forutsetter at figurene ikke øver vold på den virkeligheten de presumptivt skulle illustrere.

Spaltist

Arve Hjelseth

er sosiolog, og førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU. Hans forskningsområder er kommersialisering av idrett, idretts- og kulturpublikum, fotballsupportere og fotball generelt.

Siste publiserte innlegg

Imidlertid er det dessverre blitt ganske vanlig at grafiske framstillinger utformes strategisk for å formidle et bestemt budskap eller for å forsterke et bestemt argument. Noen ganger pynter de på virkeligheten, andre gang fortegnes den på mer alvorlige måter.

I slike tilfeller er ofte figurer og diagrammer som viser trender og utviklingstrekk spesielt interessante. Øker eller minsker omfanget av et fenomen? Går det i riktig eller gal retning, og i så fall på hvilken måte? Slike figurer settes oftest opp med en tidsperiode langs x-aksen (den horisontale) og en numerisk størrelse langs y-aksen (den vertikale).

Hvis omfanget eller forekomsten av et fenomen øker over tid, vil kurven stige mot høyre, hvis den reduseres, vil den synke mot høyre. Dette er et faktum som vanskelig lar seg manipulere bort. Derimot er det enkelt å manipulere helningsgraden på en kurve ved å velge strategisk hvor stort intervallet mellom verdiene på y-aksen skal være.

Nylig skrev den ellers dyktige Adressa-journalisten Morten Langfeldt Dahlback en kommentar som var ment å problematisere forestillingen om Trondheim som Norges teknologihovedstad.

I kommentaren ble det presentert to kurvediagrammer som skulle belegge en påstand om at denne forestillingen var en myte, oppsummert i følgende setning:

«…antall teknologiselskaper vokser jevnt og trutt, mens antallet arbeidsplasser står på stedet hvil». De to figurene er kurvediagrammer som viser henholdsvis veksten i antall teknologibedrifter i Trondheimsregionen og veksten i antall arbeidsplasser i denne sektoren.

Grafene: Nederst til høyre er de omtalte grafene. Faksimile: Adresseavisen.
Grafene: Nederst til høyre er de omtalte grafene. Faksimile: Adresseavisen. Vis mer

Grunnlagstallene i diagrammene viser imidlertid at Dahlbacks påstand er feil og at figurene er villedende. Diagrammene viser nemlig at mens antall bedrifter i en femårsperiode har vokst med drøyt 20 prosent, har antall ansatte i den samme perioden vokst med drøyt ti prosent.

Selv om veksten i antall virksomheter er større, er det direkte galt å hevde at antall arbeidsplasser står på stedet hvil. En vekst på over ti prosent i en femårsperiode bør vel snarere betraktes som betydelig.

Diagrammene er imidlertid utformet slik at de skal gi inntrykk av at forskjellen mellom ti og tjue prosent er langt større enn den er. Figuren som viser utviklingen av antall ansatte i sektoren ser nesten flat ut, i samsvar med påstanden om at det står på stedet hvil.

Men det visuelle inntrykket skyldes en villedende inndeling av y-aksen. Når kurven som viser antall arbeidsplasser ser så flat ut, er det fordi avstanden mellom laveste og høyeste verdi på y-aksen er 100 prosent (den går fra 10 000 til 20 000).

På den første kurven er derimot y-aksen sterkt komprimert, avstanden mellom laveste og høyeste verdi er bare drøyt 15 i nettversjonen og 40 prosent i papirutgaven.

Dette betyr at forskjellen i stigningsgrad mellom de to kurvene ser svært stor ut, mens den i virkeligheten er ganske beskjeden. Dette er misbruk av statistikk.

Organisasjoner, politikere og flere andre aktører vil ofte manipulere presentasjoner på denne måten, i den hensikt å få virkeligheten til å se ut slik de ønsker.

Kommentatorrollen bør bestå i å avsløre slik manipulasjon, ikke i å gjøre problemet større.