Manipulasjon om KRL-faget

Grunnet kristendommens lange historie i Europa bør man vektlegge kristne verdier både i grunnlov, skolelov og barnehagelov, mener Dagfinn Høybråten og professor Janne Haaland Matlary.

Flere har advart regjeringen mot å gjøre større endringer i KRL-faget uten saklig grunnlag,

men dessverre er det hva regjeringen nå vil gjøre. Det hevdes ofte at faget er i strid med menneskerettighetene. Dette er grunnløst. Den europeiske menneskerettsdomstolen

slår tvert i mot eksplisitt fast at en slik vektlegging (som KRL i dag) må godtas «i lys av den plass kristendommen har i den nasjonale historie og tradisjon» i Norge. En annen grunnløs kritikk fra regjeringens side er at KRL-faget er forkynnende. Men allerede i

1969 forsvant trosopplæringen ut av skolen. KRL-faget har ikke vært, er ikke og skal ikke være forkynnende. Når Statsråden til stadighet gir uttrykk for at det nå skal bli slutt på forkynnelse i faget, er det intet mindre enn manipulasjon med fakta.

Det politisk korrekte i dag er at man ikke kan nevne kristendommen med mindre man straks legger til islam og jødedom, eventuelt andre religioner. Dette var meget tydelig da EU skulle ha en verdiparagraf i sin grunnlovstraktat. Selv en faktisk henvisning til

at Europas verdier i stor grad var preget av kristendommen ble så kontroversiell at forslaget måtte trekkes til slutt. Dette på tross av det faktum at det sørlige Europa

har hatt en massiv, nesten 2000-årig kristen påvirkning, mens Nord-Europa i alle fall har hatt 1000 år av det samme. Franskmennene ville sågar hoppe over 1500 års europeisk historie og kun nevne antikken og opplysningstiden, noe som er lite annet enn historieforfalskning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mye tyder på at dagens rødgrønne regjering ønsker å følge i det samme spor av aggressiv sekularisme i spørsmål om barnehagene og skolenes verdiparagrafer og gjennom en betydelig nedprioritering av kristendomsundervisningens del av skolens KRL fag. Uavhengig av om statens verdigrunnlag blir endret gjennom å avskaffe statskirken, må skolen uansett gi mest kunnskap om kristendommen. For vi kan ikke komme utenom det faktum at kristendommen har en unik betydning for formingen av norsk og europeisk kultur og verdiarv gjennom 1500 år.

KRL: Vi kommer ikke utenom det faktum at kristendommen har en unik
betydning for formingen av norsk og europeisk kultur og verdiarv gjennom 1500 år, skriver Janne Haaland Matlary og Dagfinn Høybråten. Foto: Henning Lillegård / Sveinung Uddu Ystad
KRL: Vi kommer ikke utenom det faktum at kristendommen har en unik betydning for formingen av norsk og europeisk kultur og verdiarv gjennom 1500 år, skriver Janne Haaland Matlary og Dagfinn Høybråten. Foto: Henning Lillegård / Sveinung Uddu Ystad Vis mer

Den rasjonelle antikke arven er videreutviklet av kirken fra de tidligste tider. Politisk vitenskap; og vitenskap generelt, ble utviklet i og med kirken. Historisk sett er det uomtvistelig at de første læresteder som ble spredt over Europa på midten av 500-tallet, kom i regi av kirken og dens klostre. Utbredelsen av romerrett, skrivekunst og antikk kultur var kun mulig gjennom klosterskolene. Skolene stammer fra klostervesenet, og var ofte tilknyttet katedralen - katedralskoler. Med denne historiske sammenheng framstår dagens krav om å fjerne sporene av kristendom fra skolen noe paradoksal.

Også dagens sykehusvesen har sitt utspring i den kristne kirke. Gjennom kirken og klostrene satte kristendommen barmhjertighet og nestekjærlighet i system gjennom å etablere grunnstammen til det som skulle bli dagens helsevesen.

Kirken har også opp gjennom historien tatt et sosialt ansvar for samfunnet rundt seg, og bidratt med hjelp til de fattige og vanskeligstilte. Da staten tok over velferdsytelsene i Norden, ble prinsippet om likebehandling videreført. Det var ikke bare lønnsmottakere, som bidro til velferdsgodene gjennom skatteseddelen, som skulle ha dem. Det kan hevdes at tankegangen om at ’alt er av nåde’ medvirket til at velferdssystemet utviklet seg slik at man yter etter evne og får etter behov.

Det må derfor sies klart at kristendommen har vært den dominerende verdileverandør til

Europa. Fra 1200-tallets dominikanere og fransiskanere, finner vi konstitusjoner og valgsystemer som foregriper våre egne politiske. Vi kan også nevne det helt sentrale skillet mellom politikk og religion som en europeisk oppfinnelse som er typisk og unik for kristendommen som religion. Kort sagt har det europeiske og derved norske politiske  systemet og kulturen sentrale elementer fra kristent tankegods i seg, og det kristne kan ikke separeres fra den antikke arv eller humanismen. Vi er formet av det kristne Europa på disse måter, uavhengig av personlig tro.


Derfor bør det være helt uproblematisk å henvise til og vektlegge det kristne verdigrunnlag både i grunnlov, skolelov og barnehagelov. Kirkene, synagogene og moskeene må gi katekese til dem som vil ha det, trosopplæring hører til der og ikke i skolen. Men skolens KRL-fag må ha et dominerende innslag av opplæring i kristen idéhistorie og filosofi på grunn av kristendommens dominerende betydning for norsk og europeisk tenkning og kultur i over tusen år.

Foto: Henning Lillegård / Sveinung Uddu Ystad
Foto: Henning Lillegård / Sveinung Uddu Ystad Vis mer