LAR SEG KOMBINERE: Det er fullt mulig å kombinere bedre dyrevelferd med lønnsom produksjon, skriver innsenderne. Foto: Agnete Brun / Dagbladet 
LAR SEG KOMBINERE: Det er fullt mulig å kombinere bedre dyrevelferd med lønnsom produksjon, skriver innsenderne. Foto: Agnete Brun / Dagbladet Vis mer

Manipulerer forbrukerne

Matbransjen bruker velferdsvasking som virkemiddel for at du som forbruker skal få god samvittighet. I virkeligheten blir du lurt.

Meninger

På hjemmesidene til Den stolte hane står låvedøra på vidt gap, og kyllingene har på seg solbriller mens de ligger på solsengen. I virkeligheten tilbringer de livet inne i en mørk og støvete hall, med opptil 20.000 andre kyllinger. Den stolte hanes virkemidler er dessverre ikke uvanlige: Det kalles «velferdsvasking» eller «grønnvasking». Denne vaskingen påvirker forståelsen vår av hva det vil si å være dyrevennlig og leve «grønt», og får oss til å tro at det i stor grad handler om forbruk og produktvalg. Slik skyves ansvaret fra produsenten over på forbrukeren.

Marianne Kulø.
Marianne Kulø. Vis mer

Det er flere måter å velferdsvaske på. Bilder og historier som gir et feilaktig inntrykk, er bare et av flere mulige vaskeprogrammer. Selve navnet «Den stolte hane» er et retorisk virkemiddel som gir inntrykk av at produktene er mer dyrevennlige enn de faktisk er. Andre eksempler på slike retoriske grep er «Gladlaks» fra fra Lerøy, og «solegg». De gir inntrykk av at fisken og hønene disse produktene kommer fra har det bra, og bedre enn dyrene i annen fiske- og eggproduksjon, selv om det egentlig ikke er noen forskjell. Tvert i mot er det store velferdsproblemer i begge produksjoner. Laksen fra Gladlaks er slett ikke gladere enn vanlig oppdrettslaks, og solegg kommer ikke fra høner som har vært ute i sollys. Noen selskaper velger å vise til retningslinjer og regelverk, og bruker det som et «bevis» på at produksjonen er etisk god, selv om de bare følger et minstekrav som alle andre produsenter også må følge.

Kaja Efsking.
Kaja Efsking. Vis mer

Å vise til regelverk som bevis for god dyrevelferd er å lure forbrukeren. Husdyrindustriens regelverk er i stor grad utformet for å ta hensyn til eksisterende bransjenormer. Regelverket ville sett ganske annerledes ut hvis det tok utgangspunkt i dyrenes behov. Matbransjen bruker altså velferdsvasking som virkemiddel for at du, som velmenende forbruker, skal få god samvittighet. I virkeligheten blir du lurt.

Det er fullt mulig å kombinere bedre dyrevelferd med lønnsom produksjon. Gjennom prosjektet «Bedre dyrevelferd» samarbeider Dyrevernalliansen med bønder som gir dyrene mye bedre forhold enn minimumsreglene krever. Vi trenger tydeligere og mer sannferdig merking av mat.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook