Mann (44) anmelder Øyafestivalen 2013

- Øya 2013 åpner på tradisjonelt vis med noen flotte norske band som jeg ikke har hørt om, skriver Bård Tufte Johansen.

GRATISHAUGEN: Bård Tufte Johansen anmelder Øya fra brua ved middelalderparken. Det har både økonomiske, praktiske og ikke minst integritetsmessige årsaker. Foto: Benjamin A. Ward/Dagbladet
GRATISHAUGEN: Bård Tufte Johansen anmelder Øya fra brua ved middelalderparken. Det har både økonomiske, praktiske og ikke minst integritetsmessige årsaker. Foto: Benjamin A. Ward/DagbladetVis mer

(Dagbladet): Jeg får en fast sum for å anmelde åpningsdagen av Øya, men må selv betale billetten. Derfor velger jeg å gjøre dette fra brua over motorveien.

Det er flere andre grunner til å gjøre dette fra brua. Jeg liker brua dels fordi jeg kan ha med min egen termos, noe som ikke er mulig på selve området (skjerpings øya!), men mest fordi selve anmelderiet blir mer objektivt. Som anmelder blir man fort revet med av «hypen». Blendet av image og tapas glemmer man musikken. Det har vi sett utallige eksempler på.

Øya har tre scener og en enorm mengde lyskastere i sving. Her brukes det ikke byggestrøm, men mest sannsynlig står det et par enorme aggregater bak scenen, tilsvarende de Mesta bruker når de pigger opp tunneler. I like.  

Øya 2013 åpner på tradisjonelt vis med noen flotte norske band som jeg ikke har hørt om. Alle bandene har gått under radaren til  programmet «Norsk på norsk» på P1 og dermed også min radar. Ikke akkurat et kvalitetstegn.
 
De norske bandene gav jernet og fortjente ikke et så slapt publikum. Kan det være vegetarmaten som serveres? Jeg har sjøl vært vegetarianer en gang da buffeten på Bolkesjø gikk tom for kjøtt, og da ble jeg ekstremt slapp. Samtidig var Hitler vegetarianer, og man kan si mye negativt om Hitler, men slapp var han ikke. Så kanskje burde bandene showet litt mer? Vel, under tvil får alle bandene terningkast 5.

Siden det er såpass mange ukjente band her, savner jeg en programleder. En som kunne tatt et raskt intervju med bandene:

- Dere er Kvelertak og kommer fra?
- Stavanger, Rogaland.
- Du heter Marvin og spiller?
- Eg spille bass.

Hadde ikke trengt å vært mer enn det. Det er jo en grunn til at «Allsang på grensen» er populært. Joda, jeg skjønner at ikke Kathrine Moholt er i målgruppa, men hva med han brede/lave i Madcon og Barsnes Simonsen? Da får man i pose og sekk. Både proft og ungdommelig.

Etter de norske bandene kom en rekke ukjente utenlandske band. Dette er artister som jeg kan vedde ansienniteten min i OBOS på at svært få vet hvem er, tipper artistene også ble overrasket da de ble invitert. Hør på disse bandnavnene: Cashmere Cat og Cold Mailman. Man hører på bandnavnene at de ikke kommer til å bli kjent. Men hør på disse navnene: U2, Pink Floyd og Vamp. Man hører liksom at de kommer til å bli kjent. Første gang jeg hørte «Hey, vi er Dance With a Stranger» skjønte jeg; nå må rockehistorien skrives om.

Joda, noen jubler når neste artist går på scenen og sier «I'm Steve Mason», men jeg tipper jubelen hadde vært like høy om han hadde funnet på et navn og sagt «I'm Bob Connecticut». Nok en gang savner jeg en programleder som kunne hjulpet oss litt med å forstå sangen.

Når Mason synger låten «Goodbye youth», hva er bakgrunnen for teksten? Er det 40-årskrise, skrev han sangen da han sluttet som ungdomsleder? Eller er han egentlig barnestjerne og lider av en «ekstremaldringssykdom»?
Lik det eller ikke, men opplevelsen blir bedre av å vite litt mer. Som at programlederen sier:

- Her er Anne Grete Preus med låta «Millimeter», jeg minner om at hun er lesbisk.  

To band får opp stemningen og snuser på terningkast 6: Alabama Shakes, proffe musikere (mulig studiomusikere?) med en kvinnelig versjon av «Elg» på vokal. Sånt blir det stemning av. Stemningen er også god når norske Kvelertak setter i gang med sin sinnarock, jeg får «Kokken Tor»-rockefot-delux.

Men konserten blir litt ødelagt av en speedfreak som påstår at jeg har tatt jakka hans. Når jeg spør ham hvilken firmalogo som er på ryggen, sier han ikke fasiten, nemlig «NRK Drama Halvbroren». Likevel gir han seg ikke, mulig han blir oppspilt av skrikingen til Kvelertak. Siden jeg sitter fint i det rent allværsjakke-messig (har syv), får han jakka. Uansett, Kvelertak rocket.

PS! Jeg må bare som anmelder beklage at jeg ikke har anmeldt bandet Blur, jeg går som regel RETT før en konsert er ferdig for å unngå kø, beklageligvis gikk jeg et band for tidlig. Her må jeg legge meg flat, men det skal ikke gå ut over Blur. Terningkast 6.