Mann for sitt sverd

Russell Crowe er Hollywoods litt motvillige kronprins. Han er drepende dyktig, dirrende intens, han oser sex og har hovedrollen i årets mest storslagne film, «Gladiator».

IFØRT LANG SVART SKINNFRAKK og knallblå skjorte er Russell Crowe like barsk og tøff som australske menn skal være: intenst sjarmerende på en litt halvskummel måte. Han lener den tettbygde kroppen over bordet når han snakker, i dype, til tider uforståelige grynt mellom hyppige drag på sigaretten. - Hollywood, sier han, - er et freakshow. - Jeg stikker bare innom av og til for en smakebit. Han røyker slik ekte mannfolk gjør, med sigaretten helt nede i kroken mellom fingrene, og holder hele hånda foran munnen når han tar et trekk. Han banner entusiastisk, og er forbausende kreativ med ordet «piss». I år ble Crowe nominert til Oscar for sin rolle i «The Insider», men var mest irritert fordi han måtte sitte i bilkø og gå med smoking. - Det verste med sånne prisutdelinger er at man må sitte og vente i halvannen time i limousinen før man kommer fram til inngangen. Vanligvis går jeg bare ut av den helvetes bilen og spaserer resten av veien. Alle glaner på bilene og skriker etter folk som Geena Davis likevel. Og jeg vandrer forbi dem på andre siden av gata, helt uforstyrret, og går rett inn. Crowe hadde også «gitt instrukser» om å bli plassert så nær nødutgangen som mulig. - Så jeg kunne pisse vekk når jeg vil. Hele dette sirkuset med prisutdelinger er litt fjernt for meg. Også det har vært temmelig kjedelig, å trekke på seg smokingen bare for å tape til Kevin Spacey! sier han, bare halvt på spøk. Selv om Crowe måtte se Oscar-statuetten tapt til Spacey, vil det nok komme flere anledninger for den allsidige australieren. Skal man dømme etter den panegyriske mottakelsen av hans nye film «Gladiator», bør ingen bli forbauset om Crowe må trekke på seg smokingen igjen for en ny Oscar-nominasjon neste vår. Mystery, Alaska (1999)Breaking Up (1997)Heaven's Burnin (1997)L.A. Confidential (1997)No Way Back (1996)Rough Magic (1995)Virtuosity (1995)The Quick and the Dead (1995)The Sum of Us (1994)For the Moment (1994)Love in Limbo (1993)The Silver Brumby (1993)Romper Stomper (1992)Proof (1991)Hammers Over the Anvil (1991)Spotswood (1991)The Crossing (1990)Prisoners of the Sun (1990)

MED NITTEN FILMER UNDER beltet har Russell Crowe allerede et langt rulleblad som skuespiller. Men det er i år han skal kreve machotronen i Hollywood, med hovedrollen i det storslagne actiondramaet «Gladiator», som hadde premiere i Oslo 19. mai. Crowe er utpekt til å fylle vakuumet etter filmbyens tilårskomne tøffinger, blant dem Jack Nicholson, Sean Connery og Robert De Niro, som alle nærmer seg Viagra-alderen. Han ble importert til Los Angeles fra Australia av selveste Sharon Stone i 1992, da hun ikke kunne finne et ekte mannebein til gunslinger-filmen «The Quick and the Dead» blant Hollywoods feterte unge stjerner. Crowe, sier Stone, har en «gammeldags macho-kvalitet, han er røff og karismatisk på samme tid». I «Gladiator» lar han testosteronet sprute for åpen kran. Crowe har hovedrollen som Maximus, en general i den romerske hæren som blir beordret henrettet etter at keiser Marcus Aurelius (Richard Harris) har blitt myrdet av sin egen sønn Commodus (Joaquin Phoenix). Maximus overlever, men blir tatt til fange og tvunget til å kjempe for livet som gladiator. «Gladiator» var et kjempedyrt sjansespill i ekte Hollywood-stil. Filmen hadde et budsjett på en milliard kroner, og for å virke autentisk ble det blant annet bygde en kopi av Romas Colosseum i 40 prosent skala. Ikke siden «Ben Hur» og «Spartacus» for førti år siden har denne type film gjort suksess, og rollen som Maximus var avgjørende.

- MAXIMUS ER SJELEN i denne filmen. Det var nødvendig å finne en skuespiller som kunne ha en krigers brutalitet, men som samtidig virker prinsippsterk og rettferdig. Russells intensitet, verdighet og innlevelse i alle roller han spiller gjorde ham til en klar favoritt, sier produsent Doug Wick, mannen som også sto bak kjempesuksessen «American Beauty». Kritikeryndlingen Crowe var et forholdsvis ukjent navn tross Oscar-nominasjonen for «The Insider», og i den filmen spiller han en halvfeit, middelaldrende forskernerd. - Han gikk fra å være lubben middelaldrende mann til gladiator - slett ikke verst, spøker regissør Ridley Scott («Blade Runner», «Alien», «Thelma & Louise»). - Med andre ord er han en ekte skuespiller, han kan synke helt inn i en rolle. Crowe omtaler selv kroppen sin i tredjeperson intetkjønn, som et verktøy. Og i «Gladiator» minner han da også mer om en traktor enn en Ferrari. Det var hensikten, forteller han. - Jeg ville ikke ha en moderne treningsstudiokropp, du vet, med bulende, glinsende muskler. Den kroppen du ser i filmen er skapt for å kunne gjøre de tingene Maximus kan, en sterk arbeidskropp. Og Ridley sendte meg et brev fra England etter å ha møtt meg der, hvor han skrev: «ikke gå ned mer i vekt - chunky is hunky» (lubbent er barskt), ler Russel, som la på seg tjue kilo for «The Insider». - Jeg var så feit at jeg hadde problemer med å komme meg ut av bilen. Det var en skikkelig usunn, kolestrolnivå-i-skyene type feit. Det var deilig å få det vekk.

GLADIATORKAMPENES GROTESKE skuespill er kjernen i Scotts film, som er ekstremt voldelig. Regissøren ble inspirert av et maleri kalt «Pollice Verso», latinsk for «tommelen ned». Bildet viser en triumferende gladiator i ringen i Colosseum som ser opp på keiseren og venter på hans dom over den falne motstanderen. På kinolerretet har gladiatorkampene blitt til et levende maleri i blod og død, en rå framstilling som er så autentisk at man blir revet med i den morderiske rusen. - Volden i «Gladiator» er nesten vakker, samtidig som den virker hårreisende ekte. Tror du at vi i dag, to millennier seinere, fremdeles lar oss underholde av det samme som romerne? - Absolutt. Mange ting har forandret seg i fysisk forstand siden romertida. Vi har Ferrarier i stedet for kjerrer, men når det kommer an på menneskelige følelser og hva vi begjærer, ja, så tror jeg ikke vi har forandret oss i det hele tatt. Vi er bare blitt mer effektive, sier Russell Crowe. - Det er nettopp det «Gladiator» handler om. Den fungerer på flere plan - som actionfilm, men også som seriøst drama. I en sentral scene i filmen står Maximus - gladiatoren - midt i arenaen, dirrende av adrenalin, med et blodstenket sverd i høyre hånd. Rundt ham ligger brukne, livløse skapninger strødd, levningene etter et drama med liv og død som eneste handling. Langsomt hever han armene og blikket mot tribunene. Støvet faller og publikums iltre skrik stilner hen. «Are you not entertained?» (er dere ikke underholdt?) skriker han rasende. Publikum stirrer forvirret tilbake. Forvirringen forplanter seg gjennom «den fjerde veggen», ut i kinosalen, hvor folk flytter seg usikkert i setene. Er vi underholdt? Crowe, som den lærkledde slåsskjempen, har satt oss til veggs og vil ikke gi slipp. Med en intensitet og skarphet som nesten ingen andre skuespillere kan matche, har han nettopp utført en blodig forførende slakterdans, og hensatt oss alle i den skjendige transen av skrekkblandet fryd. Så legger han sverdet på strupen: «Er det dette dere vil ha?»

RUSSELL CROWE BLE FØDT på New Zealand, men flyttet til Australia som barn. Han begynte sin karriere allerede som seksåring i en australsk tv-serie, og turnerte Australia og New Zealand med «Grease» og «The Rocky Horror Show». Ved siden av å lage kritikerroste filmer som «Proof» og «Romper Stomper», spilte Crowe også hovedrollen i sitt eget rockeband, Thirty Odd Foot of Grunts, hvor han synger og spiller gitar (en av de første sangene Crowe skrev, heter etter sigende «I Wanna Be Marlon Brando»). Gjennombruddet i Hollywood kom med filmen «LA Confidential», hvor han spiller en frustrert politimann. Men i stedet for å slå seg til i Los Angeles har Crowe valgt å forbli boende i Australia, hvor han eier en kjempestor ranch i ødemarken, «the outback», sju timers kjøring fra Sydney, med kuer og det hele. - Livet mitt er ganske merkelig. I forrige uke hang jeg ut av et helikopter i Polen (for sin nye film «Proof of Life» med Meg Ryan), så blir jeg skysset til Los Angeles for å gjøre intervjuer, og så bærer det videre til jungeltrening i Ecuador, sier Crowe. HAN SKAL OGSÅ SPILLE i Jodie Fosters neste film, «Flora Plum». Ryktene omkring Jodie og Russell begynte å svirre vilt i vinter da de to moret seg sammen på Golden Globe-utdelingen, og det gikk ikke lenge før Crowe var utpekt som far til Fosters barn i tabloidene. De to insisterer på at de bare er gode venner, og Crowe sier at han gleder seg til innspillingen. - Jeg spiller en sirkusfrik i «Flora Plum». I motsetning til «Gladiator» er det en liten film med lite budsjett, og med det kommer liten lønn. Men det har aldri vært noe viktig for meg, særlig ikke når jeg får jobbe med Jodie. - Hva trekker deg mot roller? - Ting som gir meg gåsehud. - Hva synes du om «Gladiator»? - Det har vært så skyhøye forventninger til filmen. Jeg liker ikke å se mine egne filmer. Muligens er dette fordi jeg spiller alvorlige, emosjonelle roller, og jeg må gjenoppleve alt de går igjennom når jeg ser dem igjen. Men med denne filmen, selv om der er noen emosjonelle scener, så skrek og hylte jeg som en fjortenåring, og hadde det kjempegøy. Det er et seriøst drama, men det er også helvetes moro. Han senker stemmen til et nesten uhørlig lavt nivå. - Max is back, folks, and he's gonna kick some ass. PROFILEN

Les mer: www.gladiator-thefilm.com

Mange har latt seg imponere av «Gladiatoren», etter at den hadde premiere forrige uke.
HET SCENE: Connie Nilsen og Russel Crowe i en scene fra «Gladiatoren».