TROENDE: Medlemmer av den russiske kirken, Moskva-patriarkatet, ved Kiev i anledning 1028-åra markeringen for kristningen av både Ukraina og Russland i 2016. Foto: Anadolu / NTB Scanpix
TROENDE: Medlemmer av den russiske kirken, Moskva-patriarkatet, ved Kiev i anledning 1028-åra markeringen for kristningen av både Ukraina og Russland i 2016. Foto: Anadolu / NTB ScanpixVis mer

Kirkestrid

Mann hoppet fra åttende etasje - landet på ettåring. Nå nektes barnet begravelse

Tragedie understreker at kirka er en del av den politiske striden i Ukraina.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Roman Polishjuk gikk tur med sin ett år gamle sønn på nyttårsaften, da en mann valgte å ta livet sitt ved å hoppe fra åttende etasje i ei boligblokk i byen Zaporizjzja, midt i Ukraina. Han traff ett-åringen da han landet, slik at barnet også døde. Og da den ulykkelige faren og hans kone skulle begrave barnet, sa presten nei, fordi gutten ikke tilhørte det «riktige» kirkesamfunnet. Det skriver blant annet telegrambyrået AFP.

Den vanvittige historien understreker hvor sterk kampen om sjelene mellom kirkesamfunnene er i dagens Ukraina. Den viktigste kampen står mellom den tradisjonelle kirka, Den ortodokse kirka av Moskva-patriarkatet, og Den ortodokse kirka av Kiev-patriarkatet. Det er striden mellom Russland og Ukraina, eller om man vil mellom Moskva og Kiev, etter den russiske annekteringen av Krim, og støtte til det pro-russiske opprøret i Øst-Ukraina, som er årsaken til kirkestriden. Og den får av og til nesten ufattelige uttrykk.

- Presten sa at vår baby var udøpt, og at vår kirke var falsk. Min kone kastet seg på kne for ham (presten), men det hjalp ikke, sier Polishjuk til det lokale nettstedet Forpost.

- Jeg er veldig lei meg. Jeg føler for disse menneskene. Men det er noen linjer jeg ikke kan krysse. Et barn døpt i Kiev-patriarkatet forblir udøpt, og Kiev-patriarkatet er falskt, sier presten som nektet barnet begravelse, Jevgen Molshanov. Presten sier at han ble slått av faren til barnet, og at det oppsto håndgemeng i kirken før Polishjuk og hans kone ble tvunget til å forlate den.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var harde tak i en hjerteskjærende sak. Men så er det også mye som står på spill i dagens Ukraina. Den ortodokse kirken i Ukraina har alltid vært underlagt Moskva-patriarkatet. Det har vært tilfellet helt siden Kiev ble ødelagt av mongolene i 1240, og kirkens hovedsete etter hvert flyttet til Moskva. Kiev-patriarkatet var noe som ble opprettet i 1992, i forbindelse med at Ukraina ble selvstendig. Patriarkatet er altså en direkte konsekvens av den politiske realiteten at Europa fikk en ny stat. Moskva-patriarkatet anerkjenner ikke Kiev-patriarkatet, slik den tragiske saken i Zaporizjzja understreker.

Derfor er den ukrainske kirken delt i to. Moskva-patriarkatet har religiøst sett en høyere status fordi den er formelt knyttet til alle de ortodokse kirkenes moderkirke, som ligger i dagens Istanbul, og dessuten har en lang og rik historie. Patriarken i Konstantinopel - dagens Istanbul - er en økumenisk patriark, men han er langt unna å ha den autoritet i lærespørsmål som paven i Roma har for katolikkene. Men mens den ortodokse kirken utgått fra Moskva-patriarkatet taper medlemmer i stort monn i Ukraina, og nå bare har tilslutning fra rundt 15 prosent av ukrainerne, så er den ortodokse kirken utgått fra Kiev-patriarkatet i sterk vekst, med en oppslutning som siden striden med Russland startet i 2014 har økt fra rundt 15 prosent til over 30 prosent.

Striden mellom Moskva-patriarkatet og Kiev-patriarkatet er politisk. Den handler om kontroll over sjeler, og selv om Moskva-patriarkatet har den åndelige tyngden, så har Kiev-patriarkatet den politiske tyngden i dagens Ukraina. Den russisk ortodokse kirken av Moskva-patriarkatet opptrer i dagens en Russland i nært samarbeid med staten, og dermed med president Vladimir Putin. Kirkens program med et reaksjonært syn på blant annet kvinner, familie og homofili, har også blitt Putins og regjeringens program. Og kirken støtter Putins nasjonalistiske retorikk.

Dette er et politisk program som langt på vei er uforenlig med å være ukrainsk patriot i den striden som nå splitter broderfolkene russerne og ukrainerne. Derfor kunne ikke den unge Polishjuk begraves slik foreldrene ville. I denne hjerteskjærende historien om politikkens brutale lover.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook