LITTERATUR: I innlegget «En typisk kvinnelig forfatter» (fredag 9.11), hevder Vidar Kvalshaug at jeg gjør Merethe Lindstrøm en bjørnetjeneste ved å omtale henne som en typisk kvinnelig forfatter. Dette i sammenheng med min rosende anmeldelse av novellesamlingen «Gjestene» (mandag 5.11).
For en kritiker er det snakk om å finne begreper som er effektive og gir mening. Jeg synes for eksempel det gir mening å kalle Hanne Ørstavik en utpreget kvinnelig forfatter. Og Dag Solstad en utpreget mannlig. Eller ser Kvalshaug for seg Dag Solstad ligge i fosterstilling og kjenne på følelsene?
Eksemplet er hentet fordi det også viser hvor mye vanskeligere det er å være en inderlig Ørstavik, enn en sjarmerende og lettere forvirret Solstad. Ørstavik går langt i sitt inderlighetsprosjekt. Noe som gjør fallet stort og synlig om hun ikke lykkes. Mens Solstad med letthet kan overdrive sine kokette ironiseringer, uten at det går nevneverdig utover boka. Det betyr ikke at Ørstavik er en dårlig forfatter. Men det betyr at hun ikke gjør det lett for seg. I likhet med en alvorstung Merethe Lindstrøm.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
