FORFEDRE: Skillet mellom oss og våre nærmeste slektninger er basert på en hårfin balanse, skriver Thoresen. Foto: Simon Chapman/LNP/REX/Shutterstock/NTB Scanpix
FORFEDRE: Skillet mellom oss og våre nærmeste slektninger er basert på en hårfin balanse, skriver Thoresen. Foto: Simon Chapman/LNP/REX/Shutterstock/NTB ScanpixVis mer

Kultur:

Mann versus Ape

Han bommet på årstallet, men Orwell fikk rett til slutt.

Meninger

I 1949 ga George Orwell ut romanen 1984 som handler om den fiktive totalitære staten Oceania. Big Brother er en allestedsnærværende mytisk skikkelse som følger med inn i livets mest intime sfærer. Under slagordet Big Brother is watching you lever folk under et usynlig teppe av frykt.

Spaltist

Espen Thoresen

er komiker, programleder og journalist. Han ble kjent via P3, men har senere blitt en prisbelønnet dokumentarist for sine P2-dokumentarer.

Siste publiserte innlegg

Han bommet på årstallet, men Orwell fikk rett til slutt. Ikke bare har Big Brother kommet, men fyren viste seg å være overaskende hyggelig. Ikke et vondt ord om storebror, han er snill som et lam og truer ingen. Hvorfor skulle han det? Det eneste han vil vite er Hva tenker du på? og det er neppe for mye å spørre om. Tankene mine får du aldri, skrev Sverre Asmervik, ha ha, for en dust.

I 1984 beskriver Orwell et samfunn der borgerne gjør minst mulig for å skille seg ut. Skulle du finne på det samme i 2017 ville du gått på en smell. Rollene har blitt byttet. De som ikke kontinuerlig rører på seg er enten døde eller tanketomme. Dermed må du levere, men selv om presset er høyt, er lista lav. Det holder med bilder av middagen. Viktig at folk får med seg at du har råd til føde med garnityr, og se her, dette er min hund etter nok en topptur. Bombe i London, sier du? Ikkeno problem. Her er bilde av Union Jack, som jeg la ut mens jeg sjekket inn på Gardemoen, syden venter folkens, og hvem fan er Lothepus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Glem dystopiske romaner. Hvorfor lese bøker når vårt herlige informasjonssamfunn serverer stadig nye kaskader av underholdning? Sitter noen på bussen med en bok i fanget er det fordi de ikke har råd til smarttelefon, det er noe alle vet. Har du lest en bok har du lest dem alle. Hvem gidder bry seg om utdatert kjærlighet mellom Benoni og Rosa når det kan veksles mot real time professor som vil slikke studenter i rumpa. Uønsket seksualitet er noe svineri, men å knulle klikkhorer må da være innafor.

Jerry Seinfeld fortalte om å halvsove foran tv. Den eneste kroppsdelen som fremdeles er i vigør var pekefingeren på fjernkontrollen, still searching for more entertainement. Et nydelig bilde på et samfunn der beviset på suksess er å kunne legge seg drita full og stapp mett. Vi drikker bytes, spiser nonsens og gulper svada mens vi teller Likes og måtehold finner du arkivert under folklore. Sånn går no dagan i Disneyland mens vi drømmer om å bli rike nok til å spise alle måltider på Deli Luca.

Og apropos dårlig mat:

De fleste forbinder Kelloggs med usunne frokostblandinger, men lenger ned på familiestammen finnes det en vissen gren som har unngått lyset. Winthrop Niles Kellogg var en tvilsom forsker som utførte komparative undersøkelser mellom menneske og diverse dyrearter. I 1931 opplevde Kellogg herostratisk berømmelse da han tok seg bryderiet å bruke sin ti måneder gamle sønn Donald (merk) og en 7 måneder gammel sjimpanse han kalte Noa (sic) i et eksperiment. Kellogg mente å kunne bevise at ”to treat both as equally as possible, being dressed, bathed, fed, and taught in a similar manner", ville føre til at aper kunne lære seg å oppføre seg som folk. Etter ni måneder, - fire år og tre måneder før planlagt tid, måtte imidlertid forsøket stoppes fordi Donald hadde begynt å slå seg på brystet og spise banan med skallet på. Stikk i strid med Kelloggs putrende teorier var det ikke mennesket som var dominanten, men apen.

Skillet mellom oss og våre nærmeste slektninger er basert på en hårfin balanse. Vi har ikke fått vår plass øverst i næringskjeden, vi har tatt den. For hjernen er som en muskel, om den ikke får næring slutter den å virke.

Problemet er at tilbudene står i kø. Og her snakker vi ikke sukrede frokostblandinger, men mentale skyggeloft konstruert av folk som legger seg stappmett og våkner forbanna. Carpe diem har liten verdi når timeplanen står tom etter siste oppdatering på twitter. For å kanalisere sinne er det greit med en fiende, og om motstanderen ikke eksisterer finner man den opp.

Googler du conspiracy theories fra år 2000 til 2007 duver treffene årlig på rundt 1,3 millioner. Inntil 2008 da tallet plutselig hopper til 10,6. Året etter, i 2009, viser søket over 24 millioner treff. Ganske synkront med Barack Obamas inntreden i politikken. En økning på nesten tusen prosent i

løpet av sju år, og bare 7 måneder ut i 2017 er Obamas all time high allerede passert. I løpet av samme tidsperiode det tar å sluse et barn gjennom grunnskole har millioner av voksne begynt å tro på hva som helst.

CNN, APP, BBC, NRK, det er bløff alt sammen, men når Kurt Oddekalv snakker chemtrails skal du lytte. Ni prosent av velgerne i USA mente at Bill og Hillary drev en pedofil klubb under en pizzarestaurant. Mengder av presumptivt oppegående mennesker tror NASA kidnapper barn til et kosmisk utvekslingsprogram med planeten Serpo. Kari Jaquesson avslører FN på pakketur, men media nekter å skrive om det fordi de er diktert av CIA.

Hva er det som foregår? For å forstå dette må vi tilbake til sønnen til Winthrop Niles Kellogg. For Donald er tilbake og han spiser bananer med skallet på. Som George Orwell fikk rett med Big Brother, fikk Kellogg det samme med Noa: Apen har blitt dominanten.