Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Sviktende sædkvalitet

Mannefall

Mange har fått med seg at sædkvaliteten faller fort over store deler av verden. Ikke fullt så mange er klar over at det samme skjer med fisk, insekter, fugler og andre pattedyr. Eller at nedsatt sædkvalitet medfører flere skyggesider enn nedsatt sannsynlighet for å få barn.

Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Meninger
Niels Christian Geelmuyden
Niels Christian Geelmuyden Vis mer

Blant fertilitetsforskere råder det stor grad av enighet om at sædkvaliteten er blitt mer enn halvert i den vestlige verden på mindre enn 40 år. Mange studier og metaanalyser har fastslått at fallet begynte etter annen verdenskrig, og utgjør en vesentlig årsak til at stadig flere par nå er ufrivillig barnløse.

Verdens helseorganisasjon antar at infertilitet i løpet av dette århundre vil bli den tredje mest utbredte alvorlige tilstanden etter kreft og hjerte-karsykdommer. Hos to tredjedeler av norske par med fertilitetsproblemer blir det anslått at redusert sædkvalitet er medvirkende årsak.

«Så fint», har mange sagt under mitt lange arbeid med faktaboken Spermageddon. Da tenker de gjerne på trusselen om global befolkningseksplosjon. I virkeligheten er fertilitetsraten i nesten halvparten av verdens land nå såpass lav at befolkningene vil avta og forsvinne hvis utviklingen fortsetter. Slik lød konklusjonen i en forskningsrapport som legetidsskriftet The Lancet publiserte høsten 2018.

Erna oppfordret i sin nyttårstale nordmenn til å lage flere barn, men det er lettere sagt enn gjort når unge norske menn siden 2006 har hatt den dårligste sædkvaliteten i Europa. Det vil sikkert kunne hjelpe med bedre støtteordninger, men vil i liten grad hjelpe den femtedelen av norske par som ikke klarer å få barn.

Sør-Korea er et talende eksempel. Der har myndighetene de siste 13 årene brukt 121 milliarder dollar med sikte på å øke fertilitetsraten, men i 2018 falt den like fullt til rekordlave 0,95.

Ved enkelte kinesiske sædbanker blir det rapportert at bare ti prosent av giverne under 35 år nå innehar en kvalitet som gjør sæden egnet til befruktning.

Den internasjonalt anerkjente fertilitetsforskeren Richard Sharpe konstaterer at fallende mannlig fruktbarhet har vesentlige deler av sin forklaring i kosthold, livsstil, legemidler og miljøgifter.

I mange studier er det vist at sprøytemiddelrester, tungmetaller, muggsoppgift og plaststoffer i mat og drikke har en skadelig effekt på sædcellene. Det samme er tilfelle for fete meieriprodukter, bearbeidet kjøtt, soya, sukker, fluor, aluminium og nitrater. Mange har påpekt at fallende innhold av vitaminer og mineraler i moderne matvarer bærer en stor del av ansvaret.

På livsstilsområdet er det hevet over tvil at inaktivitet, overvekt/fedme, søvnmangel, stress, diabetes og rusmiddelbruk medvirker til redusert fertilitet. Det avkrever interesse at sprøytemiddelrester og andre hormonforstyrrende miljøgifter gjennom påvirkning av stoffskiftet ser ut til å virke vektøkende uavhengig av mengden mat man inntar.

I og med at kroppsvekten blant nordmenn har vært sterkt økende gjennom flere tiår, med den følge at sju av ti nordmenn nå regnes som overvektige, er det i alle fall overraskende at inntaket av kalorier har vært fallende siden begynnelsen av 1980-tallet.

Enighet ser det også ut til å være om at mange utbredte legemidler, så som flere typer antidepressiva, testosteronmidler og smertestillende, har en skadelig effekt både på sædkvaliteten og seksualfunksjonen.

Dessverre handler nedsatt sædkvalitet om mer enn redusert sannsynlighet for å få barn. Forskere fastslår at menn med lav sædkvalitet generelt har en tendens til å få et kortere liv med flere sykdommer, helseplager og misdannelser enn andre menn.

Dødsrisikoen ligger i flere studier 50 prosent høyere enn hos menn med god sædkvalitet. Menn som er sterile eller har dårlig sædkvalitet, viser seg i studier å ha 20 ganger høyere risiko for å utvikle testikkelkreft. En kreftform som i flere land er doblet i den perioden da sædkvaliteten er blitt halvert.

Det samme mønster ser man når det gjelder forekomsten av de seksuelle misdannelsene kryptorkisme og hypospadi. En italiensk studie konkluderte i 2018 at menn med et lavt antall sædceller også er mer utsatt for å pådra seg hjerte-karsykdommer, benskjørhet, overvekt og diabetes enn andre menn.

Tegn kan tyde på at det skjer en feminisering av gutter og menn over store deler av verden. Forekomsten av personer med uklar kjønnsidentitet er mer en doblet i flere land. Et anslag fra 2017 viste at seks og en halv million amerikanere nå er transseksuelle.

I flere land har man særlig registrert en økt forekomst av «gutter i jentekropp». For Norges del fant det sted en dobling fra 2012 til 2017. I Danmark har forskere fastslått at nesten 60 prosent av alle gutter nå utvikler bryster, mange med melkekjertler. I Storbritannia er antallet brystopererte menn doblet på fem år. Ved Cosmo Clinic i Norge rapporteres det om en økning på 80 prosent det siste året.

Hadde det forholdt seg slik at fallende fertilitet primært er et problem som rammer mennesker, kunne det markert et elegant punktum for arten. Problemet er at man lenge har registrert hormonforandringer og feminisering hos alle de store artsgruppene.

Flere bjørnearter, hjort, antilope og store kattedyr rammes i tiltakende grad av kryptorkisme, små testikler og fallende testosteron. Hos hannoter er penis blitt så liten at forskere frykter utryddelse. Britiske forskere fastslår at man ser det samme fallet i sædkvalitet hos hunder som blant mennesker.

Størst er foreløpig de reproduktive skadene blant vannlevende organismer. I britiske lavlandselver er det mange år siden forskere konstaterte at halvparten av all hannfisk har begynt å utvikle egg. Samme tendens er registrert blant torsk, flyndre og annen saltvannsfisk.

Professor Niels Erik Skakkebæk regnes som en internasjonal nestor innen fertilitetsforskning. Han stiller seg uforstående til at ikke langt flere mennesker lar seg opprøre over at vi er i ferd med å utrydde oss selv og andre livsformer.

Det er lett å si seg enig med den danske professoren.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media