Mannen bak «Malteserfalken»

Tidenes krimroman sendes for tida som radioteater på NRK. «Malteserfalken» av Dashiell Hammett er en litterær klassiker. Den som drar til San Francisco, kan følge forfatterens fotspor nærmest fra brustein til brustein.

«Samuel Spade hadde lange, benete kjever, og haken stakk frem som en V. Over den igjen dannet munnen en ny, mer elastisk V. Neseborene buet seg bakover fra nesespissen og dannet en liten V de også. De gulgrå øynene satt vannrett. V-motivet kom igjen i de to skrå rynkene over ørnenesen. Og det brunblonde håret vokste ned i en spiss i pannen fra de høye, flate tinningene. Han minnet mest om en blond satan - men en ganske vinnende sådan.»

Slik ble norske pocketboklesere presentert for detektiven Sam Spade i 1954. Da kom Dashiell Hammetts roman «Malteserfalken», utgitt i 1930, for første gang ut på norsk, oversatt av Leif Kristiansen i serien Gyldendals Flaggermusbøker. Boka var for sikkerhets skyld nummer 13, og det er tvilsomt om 50-tallets lesere var oppmerksom på hvilken klassiker de hadde mellom fingrene.

Boka er seinere blitt valgt til århundres beste kriminalroman av den norske Riverton-klubbens medlemmer.

Cooljazz

Nå går den berømte fortellingen som føljetong i Radioteatret, med Kai Remlov som detektiven Sam Spade og Laila Goody og Knut Risan i andre sentrale roller. Rett før midnatt i kveld kommer episode to i reprise, lørdag fortsetter mysteriene. Sigurd Jansen setter stemningen med nykomponert cooljazzmusikk, og regien har naturligvis Nils Nordberg som maner fram en mystisk San Francisco-stemning med de rette lydkulissene.

For det er San Francisco det handler om; denne fargesterke og tradisjonsrike byen ved Stillehavet, med sine kabelbaner og gotiske hoteller, sine røykfylte restauranter og sitt ugjennomtrengelige Chinatown, sin Golden Gate Bridge og sine stupbratte gater. Byen er full av minner om Dashiell Hammett. Den som er interessert, bør skaffe seg boka «The Dashiell Hammett Tour» av Don Herron, en lokal krimentusiast som for tida forbereder en utgivelse av Dashiell Hammetts korrespondanse.

Hammett-galleri

Don Herron leder selv guidete turer i Hammetts fotspor; gjennom et intrikat nettverk av gater, bygninger, plaketter og fiktive mordplasser. Hammetts liv og fiksjon går over i hverandre mens du beveger deg gjennom 29 punkter på ruta, fra 891 Post Street, der Hammett påbegynte «Malteserfalken», til John's Grill i Ellis Street, der selveste malteserfalken dukker opp i romanen. Restauranten inneholder et Hammett-galleri av foto og du får en liten fyrstikkmappe med dikterens portrett hvis du spør i baren.

Like ved ei gate som bærer navnet Dashiell Hammett Street, finner du åstedet for mordet som åpner romanen. Det skjer ved Stockton-tunnellen, og på en plakett i den nærliggende Burrit Street kan du lese på en inskripsjon på en husvegg: «På omtrent dette stedet ble Miles Archer, Sam Spades partner, ekspedert av...» Morderens navn står der også, men vi skal ikke røpe det ettersom det gjenstår fire episoder av NRK-serien om Spade og hans merkverdige opplevelser.

Pinkerton

Dashiell Hammett gikk fra jobb til jobb i San Francisco inntil han ved en tilfeldighet fikk stilling som detektiv i det legendariske Pinkerton-byrået. Han fikk sin første litterære erfaring via de presise og poengterte rapportene han lagde om sakene han etterforsket.

I 1922 debuterte han som novelleforfatter i krimmagasinet The Smart Set. Hans første roman var «Red Harvest» (1929), en gangsterhistorie som er utgangspunktet for filmer som Akira Kurosawas «Yojimbo livvakten» , Sergio Leones «For en neve dollar» og Walter Hills «Last Man Standing» .

Deretter fulgte i høyt tempo «In Dain Curse» (1929), «Malteserfalken» (1930), «The Glass Key» (1931) og til slutt «The Thin Man» (1934) , inspirert av det langvarige og stormfulle forholdet han hadde til dramatikeren Lillian Hellman, et forhold som også er skildret i filmen «Dash og Lily» (1999), sendt på NRK for et par uker siden. God som Hammett er også Frederick Forrest i filmen «Hammett» (1983) av Wim Wenders med Francis Ford Coppola som produsent.

Dårlig politikk

Hammett har med andre ord fascinert og inspirert kunstnere i ettertid, og Sam Spade er på mange måter prototypen på den såkalte hardkokte detektiven, nådeløs og rettskaffen, følsom og ubestikkelig. Men framfor alt har han et motto: «Det er dårlig politikk å la drapsmenn gå fri.» Det gjør han da heller ikke, som tålmodige lyttere vil få erfare tre uker fra nå.

Hammetts personlige historie endte tragisk. Som manusforfatter i Hollywood opparbeidet han et halsbrekkende alkoholforbruk, men under annen verdenskrig ble han stadig mer politisk engasjert og meldte seg frivillig til kampen mot nazismen og fascismen. Hammett var både for gammel og for fysisk svak til å delta i strid, men han redigerte et militært magasin på stillehavsfronten. For sitt engasjement ble han på 1950-tallet stilt for retten for «uamerikansk virksomhet» under forfølgelsen av amerikanske kunstnere. Hammett ble dømt til å sone et halvt års i fengsel og tynget med enorme skattekrav som straff for sine antifascistiske holdninger.

Hammett var en stor litterat, men én kjent replikk har han ikke ansvaret for. Når Sam Spade i John Hustons filmversjon av «Malteserfalken» blir spurt hva den verdifulle figuren egentlig er laget av, svarer han «It's the stuff that dreams are made of». Det var en replikk Huston hadde lånt av Shakespeare, men den blir ikke noe dårligere av den grunn.