Mannen bak sexbomben

En fantastisk tidsstudie av uskyldstilstanden før den seksuelle oppvåkningen.

Les alle filmanmeldelsene

FILM: Det er bare 50 år siden, men på 1940- 50-tallet fantes det unge piker i USA som trodde at babyer kom ut gjennom navlen. På den annen side fantes det også en utstrakt praktisering av homoseksualitet og sex før og utenfor ekteskapet som ingen snakket høyt om. Men det var før Kinsey-bomben detonerte.

Bill Condons filmbiografi om dr. Alfred Kinsey (1894- 1956), mannen som revolusjonerte den vestlige verdens syn på sex, er blant mye annet en fantastisk tidsstudie av «uskyldstilstanden» i forkant av den seksuelle oppvåkningen der mottoet lød «alt er normalt».

Fra veps til sex

«Kinsey» portretterer en energisk vitenskapsmann som gir seg sexologien i vold med samme presisjon som han før hadde brukt innen zoologien, der han hadde samlet og katalogisert gallveps. Det hadde seg slik at professor Kinsey, eller «Prok» som de kalte ham på Indiana University, var en av flere lærere som fikk ansvar for universitetets kurs om «samliv for gifte». Studentenes generelle uvitenhet, samt hans egen erfaring fra problematiske hvetebrødsdager med Clara, inspirerte ham til å bytte ut insektene med mennesker under den vitenskapelige lupen.

Liam Neeson og Laura Linney er begge overbevisende som ekteparet Kinsey. Filmen åpner smart i svart-hvitt der Kinseys betrodde medarbeidere Clyde Martin (Peter Sarsgaard), Wardell Pomeroy (Chris O\'Donnell) og Paul Gebhard (Timothy Hutton) trenes i den følsomme intervjuteknikken på Alfred Kinsey selv. Slik fortelles forskerens forhistorie; hans vanskelige forhold til en puritansk prestefar som til og med holdt glidelåsen for å være en syndig sak; hans manglende erfaring da han giftet seg osv. Og slik beskrives metoden for å få etter hvert 18 000 amerikanere til å åpne seg om sitt mest intime liv. Det handlet om å se dem rett i øynene, snakke direkte og aldri avsløre noen dømmende holdning.

Bakvaskelser

Hans korstog mot den seksuelle uvitenhet ble gjennomført i troen på at seksuelle aktiviteter var målbare handlinger i motsetning til kjærlighet og følelser, som derfor ble holdt utenfor materialet. Kinsey ble kritisert for dette, men svarte med å henvise til metodikken.

Kritikken fra den religiøse og politiske høyresiden i USA var mer håndfast. Publiseringen av rapporten «Sexual Behavior in the Human Male» i 1948 slo ned som en bombe; boka ble en bestselger, og Kinsey ble det levende symbolet på nasjonens obskure underliv. Da kvinnerapporten forelå i 1953, brakte stuerene ukeblad utdrag fra den. Likevel var Sexinstituttet ved Indiana University gjenstand for bakvaskelser fra FBI og konservative politikere. Forskerne ble beskyldt for å fremme kommunisme, og den økonomiske støtten tørket inn.

I europeisk perspektiv kan vi fristes til å smile litt nostalgisk over den tapte æraen som «Kinsey» avspeiler så flott.

I USA har filmen derimot en mer brennende aktualitet.

Den religiøse høyresiden har som kjent gode forbindelser i Det hvite hus i disse dager. Angrepene mot homofiles rettigheter er ett utslag.

Angrepene mot naturvitenskap som ikke er bibeltro er også på skremmende frammarsj. Derfor er «Kinsey» en viktig film om en viktig historie.

SEXPROBLEMER: Ekteparet Kinsey måtte selv oppsøke lege på grunn av fysiske problemer i sexlivet.