Mannen, ballen og skytset

KUNNSKAP og etterrettelighet er ikke typisk feministiske dyder. Nevner man ord som metode, vitenskapelighet og begrunnelseskrav, går det fort i ball. Når Fetts debattredaktør Martine Aurdal (24.07.05) skal svare på mitt innlegg av 18.07, kommer påfallende nok ingen argumentativ og kildeabasert imøtegåelse. Aurdal hengir seg ikke til lettvint retorikk, og ytrer bramfritt at det er på tide å justere skytset med litt sannhet. Testen på om hun tilfredsstiller sine erklærte sannhetskrav heller enn løgn og bevisst fordreining av sannheten er enkel nok: 1. Hvor har Aurdal det fra at jeg fornekter menns vold mot kvinner som problem, og 2. i hvilke sammenhenger har jeg hevet fanen for voldsdømte fedre.

JEG HAR ytret meg om enkelte saker hvor det er konkret underbygget mistanke om justismord, og jeg har påvist mørketallsmagi og annet hysteri. Nyanser feminister som Aurdal har liten sans for. Jeg har satt spørsmål ved dokumenterbare skyggesider av ATVs virksomhet, ikke redusert deres arbeide til spreder av falske påstander, slik Aurdal hevder. Når det gjelder omfangsundersøkelser av vold er det viktig å stille kritiske spørsmål ved metodiske forutsetninger som utvalg, representativitet og holdbarhet ved selvrapportering. Her har det sviktet, mye takket være feministenes ensidig kjønnspolitiske agenda.