DÅRLIGE ARGUMENTER: «Shakespeares skjulte sannhet» vil ikke overbevise noen seriøse forskere om at William Shakespeares verker egentlig var skrevet av noen andre. Ill.: NTB / Arkiv.
DÅRLIGE ARGUMENTER: «Shakespeares skjulte sannhet» vil ikke overbevise noen seriøse forskere om at William Shakespeares verker egentlig var skrevet av noen andre. Ill.: NTB / Arkiv.Vis mer

Mannen fra Stratford

«Shakespeares skjulte sannhet» prøver å frata William Shakespeare æren for å ha skrevet verdenslitteraturens største skuespill. Den vil ikke lykkes.

Han har ropt høyt og lenge om det nå, gjennom en bok, en tv-serie og nå en kinoklar dokumentarfilm, «Shakespeares skjulte sannhet». Organist Petter Amundsen mener det ikke var William Shakespeare som skrev diktene og skuespillene som bærer hans navn. Han mener det finnes mønstre og tegn i teksten som tyder på at verkene bærer på et skjult frimurerbudskap, og at de var planlagt av den esoteriske undergrunnsorganisasjonen rosencreuzerne og ført i pennen av filosofen Francis Bacon. Han kunne spart seg anstrengelsene.

Seriøse forskere vil neppe la seg overbevise av budskapene som trer frem når Amundsen plasserer sine triangler og figurer oppå sidene av den berømte førstefolioen av Shakespeares verker, utgitt i 1623. Motargumentene faller i tre hovedkategorier.

Det første argumentet er historisk. De fleste som hevder at Shakespeare var en annen enn den han var, og det har vært flere tusen av dem, bruker huller i dramatikerens biografi som belegg for å hevde at det må være noe muffens. Og det er sant at deler av Shakespeares liv er ukjent. Årsaken er enkel. På 1500-tallet ble ikke livene til barn som ikke var kongelige eller adelige, kartlagt fra fødsel til død. Av det som ble nedtegnet, har mye gått tapt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med dette i mente er det forbløffende hvor mye vi faktisk vet om hanskemakersønnen fra Stratford-Upon-Avon. Shakespeare omtales jevnlig som forfatter av sine samtidige, fra han var 34 år gammel. Om han var stråmann for en hemmelig organisasjon, må store deler av hoffet og Londons litterære miljø ha vært inkludert i konspirasjonen, eller dupert av den. Begge deler er usannsynlig. Skuespillene bærer også tydelig preg av å være skrevet av en impresario og utviklet for skuespillerne i Shakespeares kompani, Lord Chamberlain?s Men.

Det andre argumentet er litterært. Om det er noe forfatterskap som ikke fremstår som skalkeskjul for propaganda, må det være Shakespeares. Skuespillene er utpreget pragmatiske og humanistiske. De rommer et stort spekter av ideer og følelser som slår mot hverandre. De kan ikke reduseres til en rebus.

Det tredje argumentet er metodisk. I filmen hevdes det at det nå gis «bevis» for at Shakespeares stykker egentlig er skrevet av Francis Bacon. Omgangen med ordet «bevis» er omtrent like enerverende som omgangen  med ordet «sannhet». Utgangspunktet for tankeeksperimentet er at det står en liten «w» et sted der det burde vært en stor — dette i en tekst fra en tid der omgangen med rettskrivning var mildt sagt kreativ og Shakespeares etternavn skrives på tre forskjellige måter på tre utgivelser — og at om du leser forbokstavene i verselinjene litt nedover og så litt til høyre på en side av «Stormen», kan man lese «B-A-Con». Dette blir en knirkete trampoline for tilfeldige tankesprang som utgis for å være resonnementer.

Alt henger sammen med alt, og om man ikke aksepterer grunnpremisset, nemlig at den lille «w»-en og Bacon-vinkelen veier tyngre og rommer mer informasjon enn de historiske vitnesbyrdene om en arbeidsom og stadig mer anerkjent forfatter - så faller det andre også.

Shakespeares identitet er ikke det viktigste spørsmålet for den som forholder seg til skuespillene og diktene, de kan leses med glede uten detaljkunnskap om mannen som stod bak dem. Men om beskyldningene mangler belegg, er de likevel alvorlige. De vil frata en død mann æren for å ha skrevet litteraturhistoriens ypperste dramatikk.

Da tvilen først ble sådd om Shakespeares identitet, på slutten av 1700-tallet, var den ansporet av en snobbete skepsis til at en mann fra alminnelige kår, uten utdannelse fra Oxford eller Cambridge, kunne ha skapt noe så storslagent. Konspirasjonsteoriene var like usympatiske som de var uetterrettelige. Mannen fra Stratford bør få eie det som rettmessig er hans.