Mannen i drift

Det fører med seg et element av stress å lese Anne Oterholms romaner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Sindre er på reise i Frankrike. Han er skilt, har solgt leiligheten og tatt med seg barna, som han ser for sjelden. Det høres som grei skuring. Haken er at kona har anmeldt ham for kidnapping og at Sindre virker foruroligende vankelmodig og lite interessert i barna sine. Så hva er det som driver Sindre?

God Oterholm

Det er et sug i Anne Oterholms romaner, en uro. Også i «Toget fra Ajaccio». Romanen etablerer raskt et vagt ubehag hos leseren. Sindre har tatt med barna på en seks ukers tur, men gjør forbausende lite for å bedre kontakten med dem. Han lar dem nærmest seile sin egen sjø. Barna er tverre, fordi reisen ikke er godkjent av moren. De er altfor uselvstendige, konkluderer Sindre, som selv dro i gang turen fordi faren hans mente det var en god idé.

Nettopp avhengighetsforholdet til faren er en av faktorene som indikerer at Sindre ikke er helt i vater. I romanen dukker det stadig opp slike momenter som signaliserer «fare». Det gjør boka intens.

Flere versjoner

Sindre reflekterer konstant og i et rasende tempo. Kvaliteten på slutningene hans blir deretter. De skurrer. Selv i prekære ytre situasjoner – som når de blir ranet – er Sindre oppslukt av egne grublerier.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer