Mannen med gassmaska

«Den tilfeldige rockestjernen» er en tilfeldig dokumentarfilm.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Det er mulig det ligger noe innsiktsfullt og vektig i bunnen av «Den tilfeldige rockestjernen».

Det mener i alle fall regissør Igor Devold, som drukner sin nye dokumentar om Kaizers Orchestra i melodramatiske effekter, melankolske fioliner og stive blikk. Men jeg klarer ikke for mitt bare liv å forstå hva det er. I halvannen time veksler filmen mellom det forvirrende og det fullstendig trivielle.

Troen på helvete Først og fremst følger «Den tilfeldige rockestjernen» Helge Risa, som er «mannen med gassmasken» i bandet.

Den sjenerte, dypt kristne Risa ble tidlig dratt med i dragsuget, og har brukt store deler av voksenlivet sitt på en livsstil som ikke har noen sterk appell for ham.

På eksakt to steder pirkes det borti noe som utvilsomt ville være verd å krafse mer i. Det ene er når Risa medgir at han tror bandmedlemmene han reiser sammen med, kommer til helvete. Hva det innebærer for hans syn på dem, og hvordan dette føles for de andre, er noe man som seer umiddelbart lurer på, men ikke får besvart.

Det andre er når frontfigur Janove Ottesen nevner Kusturica-filmen «Underground», der livet leves til tross for en langvarig krig, som inspirasjon for Kaizers særpregede univers. Også her antydes spennende ideer som aldri blir fulgt opp med et hvorfor eller hvordan.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer