Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mannen med pengene

Harry Guttormsen er en omsvermet mann på Tromsøs internasjonale filmfestival.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bare tre personer avgjør hvilke langfilmer som skal få offentlig pengestøtte i Norge. Ikke rart at en den ene av dem, Harry Guttormsen, er omsvermet.

Før var det tre organisasjoner som delte ut skattebetalernes kroner til norske filmprosjekter. Men fra nyttår er de offentlige støtteordningene samlet i Norsk filmfond. Bare tre filmkonsulenter skal avgjøre hvilke prosjekter som fortjener støtte: Harry Guttormsen, Karin Julsrud og kjendisforfatteren Erlend Loe.

- Dere må da få en voldsom makt over hvilke norske filmer vi får se i årene som kommer?

- Nei, det er jeg ikke enig i. Vi tre skal ikke lage filmene, vi skal bare velge de prosjektene vi tror på. Mangfoldet av filmer må bransjen, regissørene og produsentene ta ansvaret for, sier Guttormsen til NTB.

Han innrømmer likevel at filmkonsulentene får stor innflytelse, og at det er et ansvar å bli søvnløs av.

Tydelighet er et viktig argument for å samle den offentlige støttet på et sted, Norsk filmfond, mener Guttormsen.

- Før var det tre styrer, med forskjellig satsingsområder, som fordelte pengene. Filmfondet vil snakke med en stemme. Jeg kan møte bransjefolk her i Tromsø, og fortelle dem hvordan vi tenker.

I Tromsø fikk han blant annet fortalt at dokumentarfilm vil få støtte på linje med vanlige spillefilmer.

- Vi vil bare skille mellom korte og lange filmer. Dokumentarer vil også kunne få penger fra filmfondet, og det var visst ikke alle like klar over, sier Harry Guttormsen.

Siden nyttår har han fått inn fem nye dokumentarprosjekter til vurdering, en ganske oppsiktsvekkende mengde på kort tid. Også kinobransjen er mer åpen for «annerledes» produksjoner, etter at «Heftig og begeistret» slo igjennom i fjor.

Guttormsen mener norsk filmproduksjon kommer til å bevege seg mot produksjon av flere, men billigere filmer.

- Vi tror økt produksjon, altså kvantitet, vil gi økt kvalitet. Husk at i Norge bruker filmskaperne relativt mer penger enn i Sverige og Danmark. Andelen offentlig støtte kontra private investorer er også mindre, og dette må regissører og produsenter gjøre noe med.

- Norsk film har jo et tvilsomt rykte sammenlignet med for eksempel Sverige og Danmark. Kan filmfondet få norsk film opp på samme nivå?

- Norsk film er der allerede. Utlendingene snakker om «den norske bølgen», og de nordiske landene har oppdaget oss. Det er viktig, for det åpner et større marked for norske filmer, sier Guttormsen.

(NTB-Rune Sævik)

DUKKER: Da Riksteateret satte opp Askepott som dukketeater, var Harry Guttormsen regissør.
Hele Norges coronakart