Mannen på vikende front

Halvparten av alle menn kjøpte ikke en eneste bok i fjor. På skolen er gutta dårligere enn jentene i alle fag, bortsett fra i gymnastikk. Deres største forbilde er en fotballspiller. Hvorfor sakker mannen akterut?

Forrige uke kom det to nyheter som gjorde mannsforskeren Jørgen Lorentzen bekymret:

  • Halvparten av den mannlige befolkningen her i landet kjøpte ikke en eneste bok i året som gikk.
  • På skolen er jentene gutta overlegne i alle fag. Unntaket er gymnastikk.

Fra tidligere vet vi at gutter ikke leser bøker, at de krever mest oppmerksomhet i klasserommet, at de er underrepresenterte ved universitetene og høyskolene og at Ole Gunnar Solskjær og Kjell Inge Røkke er våre største forbilder. Selvmordsstatistikken er den eneste menn mellom 18 og 25 topper.

- Gutta svekker sin kulturelle kompetanse, sier Jørgen Lorentzen.

- Likestillingspolitikken må omlegges. Vi må få flere guttetiltak. Gutta må oppfølges og stimuleres til å ta høyere utdanning, legger han til.

Arbeiderklasse

Ifølge mannsforskeren lever vi i et samfunn hvor høyere utdanning er viktigere enn noensinne.

- Den som velger å gå rett i jobb etter ungdomsskolen, har langt færre muligheter enn for 20 år siden. Gutta kan ikke lenger dra til sjøs, og det er få industriarbeidsplasser igjen. Det vi trenger er kvalifisert arbeidskraft. På sikt blir disse gutta tapere i arbeidsmarkedet, mener Lorentzen.

Han legger til at det vi opplever er en helt tydelig overgang fra forsørgermodellen til noe nytt som innebærer at mannen også må være en kvalifisert samtalepartner både i teamarbeid på arbeidsplassen og for kjæresten.

- De færreste kvinnene vil akseptere menn som ikke deltar i hjemmesfæren. Og det å lese romaner er det beste middelet for å oppnå selvforståelse og et språk for det emosjonelle. Mange av disse gutta kommer fra den tradisjonelle arbeiderklassen og må stimuleres ekstra når det gjelder dette, sier Lorentzen.

Forfatteren Jan Kjærstad har følgende råd for å få gutter til å begynne å lese bøker:

- Man må ikke være redd for å si at det å lese romaner er ren og skjær nytelse. Det blir altfor ofte hevdet at det å lese er «viktig» og «lærerikt».

Gode fedre

Jørgen Lorentzen mener at vi har fått et klassesamfunn basert på kulturell og intellektuell kompetanse. Særlig i distriktene er det et gap mellom kvinnelig og mannlig kvalifikasjoner. En danske undersøkelse viser at 75 prosent av dem som ikke tok utdanning etter ungdomsskolen, var gutter.

- Gutta velger bort noe som gir dem et rikere liv. Jeg lurer da på følgende: Hva tenker disse gutta? Hva slags visjoner har de? Hvorfor velger de som de gjør? Dette er spørsmål vi vet lite om og som må forskes på.

- Hva sier det om oss at Solskjær er vårt forbilde?

- Det gjør meg bekymret. Avstanden mellom vanlige menn og Solskjær er stor. Det er farlig for menn å ha et rent idealisert bilde av seg selv. Grunnen til det er at vi har dårlig kjennskap til oss selv. Vi tror faktisk at sjansene for å bli en ny Solskjær er til stede.

- Hvilke idealer burde vi hatt?

- Gode fedre som bruker tid på barna og som er gode mennesker.

- Jentene er hvassere

Jan Kjærstad er først og fremst kjent som en vellykket forfatter. Han har også ry på seg for å lese flere hundre bøker i året. Men Kjærstad deler ikke Lorentzens svartsyn på Mannen anno 2003.

- Man skal ikke undervurdere det som foregår i hodet på en gutt. Selv begynte jeg ikke å lese bøker før på videregående. Men jeg oppdaget at jeg hadde et språk for mine emosjonelle sider liggende latent, sier Kjærstad.

Forfatteren tar den siste tidas nedslående nyheter om norske gutter og menn med ro. Han mener nemlig at gutta er jentene underlegne.

- Med kniven på strupen vil jeg si at jentene er hvassere enn gutta. Det var på tide at jentene fikk vist det. Det er strålende hvis kvinnen kan bli det sterke kjønn. Det bekymrer meg heller ikke at Røkke og Solskjær er guttas helter. Jeg hadde de samme typer helter som ung. Det er sunt med utopiske idealer.

Østeuropeiske tilstander

Statsviteren og samfunnsdebattanten Erling Dokk Holm ser heller ikke noe rart i at Røkke og Solskjær er mannens forbilder. Det plager ham mer at vi ikke leser bøker.

- Hvis vi slutter å lese bøker, så er det en liten form for sivilisasjonssammenbrudd. Å slutte å lese bøker er begynnelsen på å bli uinteressant, mener Dokk Holm.

Hvorfor har gutta havnet så i bakevja? Mannsforsker Lorentzen har tre hypoteser som kan forklare det dystre bildet.

1: Gutta er delvis blitt neglisjert i skoletiltak til fordel for jentene.

2: Menn forsvinner fra skolesystemet, dermed får gutteenergien liten plass.

3: Høye skilsmissetall øker avstanden mellom gutter og fedrene. Jentene identifiserer seg med mor som er til stede, mens gutta taper på farsfravær.

- I Nord-Norge og i distriktene er vi i ferd med å utvikle østeuropeiske tilstander. Jentene tar utdanning, mens gutta blir hjemme på gutterommet. Skilsmissestatistikken i deler av Øst-Europa har vært 100 prosent etter Murens fall. Jenter i 20-åra i Nord-Norge synes det er vanskelig å treffe aktuelle menn, sier Lorentzen.

Kjønnstrakassering

Selv har han tre barn, både gutter og jenter. Lorentzen prioriterer samvær med barna.

- Jeg vil også helt konsekvent sørge for å fylle opp gutta på det indre plan. Her er nemlig mannskulturen fattig. Det er svært viktig å bli kjent med sitt egne intellektuelle og emosjonelle liv. Min metode er å snakke med sønnene mine om mine egne styrker og svakheter. Datteren min forsøker jeg å gi mot til å stå imot presset fra jentekulturen.

Jan Kjærstad har to døtre på 15 og 18 år. Han forsøker hele tida å gi dem selvtillit som jenter.

- Jenter har deprimerende mange problemer. De blir kua. Det er en ulempe å være jente. De blir stadig vekk utsatt for fornedrelse. Jeg snakker om ren kjønnstrakassering. Jenter blir kalt de styggeste ordene som finnes. Det er et større problem enn at gutta blir værende på gutterommet, mener Kjærstad.

Markeringsbehov

De siste åra har menn brukt store summer på kjøkkenutstyr, interiørblader og hudpleieprodukter. Betyr det at vi også kan være sofistikerte?

- Et eksempel på feminiseringen av samfunnet, mener trendanalytikeren Paal Fure.

- Det ytre styrkes, mens det indre svekkes, mener mannsforskeren Lorentzen.

- Den ornamentale kulturen er et uttrykk for en endring. Jeg har ikke noe imot at menn oppdager estetikken. Men det blir noe annet å dyrke det. Du finner ikke en som er mer opptatt av estetikk enn Patrick Bateman i «American Psycho». Og han var den mest utspekulerte voldsmann i 90-tallets litteratur, legger Jørgen Lorentzen til.

Apropos forbruk. Ifølge Paal Fure er salget av Sport Utility Vehicles som Honda CR-V og Volvo XC90 den sterkest voksende trenden på bilfronten.

- Hva skal mannen med en sånn bil? Den bruker attpåtil mer drivstoff enn andre biler! Denne trenden oppsummerer den moderne mannens problem: markeringsbehovet. Hva er mannens område i dagens samfunn? Jo, mannen tar seg av det dumme og prangende forbruket, sier Fure.

FIGHT CLUB: Brad Pitt og de andre gutta i filmen «Fight Club» kommer i kontakt med følelseslivet ved å slåss.
FLEKSNES: Stadig flere norske menn blir værende på gutterommet uten utdannelse - som Marve Fleksnes.