FEIRES: Agnar Mykle var utvilsomt en av Norges største romanforfattere gjennom tidene. Dag Solstad har foreslått at han bør få en statue på jernbanetorget, der romanfiguren Ask Burlefot ankommer hovedstaden i mesterverket «Lasso rundt fru luna». I 1957 ble Mykle stilt for retten anklagd for utuktighet i romanen «Sangen om den røde rubin». FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / SCANPIX
FEIRES: Agnar Mykle var utvilsomt en av Norges største romanforfattere gjennom tidene. Dag Solstad har foreslått at han bør få en statue på jernbanetorget, der romanfiguren Ask Burlefot ankommer hovedstaden i mesterverket «Lasso rundt fru luna». I 1957 ble Mykle stilt for retten anklagd for utuktighet i romanen «Sangen om den røde rubin». FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / SCANPIXVis mer

Mannen som aldri fikk «den dobbelte nobelpris»

Nå skal 100 års jubileet for Agnar Mykle markeres.

Kommentar

Forfatteren Agnar Mykle (1915-1994) blir ikke Norge kvitt så lett. I denne måneden er det hundre år siden han kom til verden, noe verden fikk merke til gangs rundt 40 år seinere. Romanene «Lasso rundt fru luna» (1954), «Sangen om den røde rubin» (1956) og «Rubicon» (1965) fornyet den norske romankunsten og gjorde Mykle til et verdensnavn. Et navn som på norsk også ble brukt som verb: «Å mykle».

Den lite påaktede boka «Mykle og Bergen» (Bodoni, 2012), redigert av Willy Dahl, åpner med en karikatur av byens store tegner Audun Hetland. En guttunge med et innfult flir står med et kritt i hånda og skriver i skjul på en tom vegg: «MYKLE». Graffiti anno 1957. Boka inneholder det første Agnar Mykle offentliggjorde; en serie på 34 artikler fra Bergens Arbeiderblad, én fra Ånd og vilje og to noveller fra Magasinet, som ikke har vært utgitt siden de ble trykt i perioden 1945-1948.

Man merker allerede løvens klo i disse stykkene. Den løsslupne overdrivelsen som ble Mykles varemerke. Møtet med Mykle i tenåra var overveldende, ikke bare på grunn av seksualskildringene.

Først og fremst ble jeg forført av hans enestående visjon av tilværelsen. Hans evne til å se både det mytiske og det komiske i situasjoner og fenomener. Han satte «det norske» på plass, med alt det innebar av hykleri, dobbeltmoral, pietisme og smålighet. Samtidig skildret han en mann med store drømmer, men som er livredd for at de skal gå i oppfyllelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mykle betraktet seg som «the greatest writer in the world» og ventet å bli tildelt «den dobbelte nobelpris». Men han er raus i all sin mangel på beskjedenhet. I «Mykle og Bergen» skriver han om Aksel Sandemose at han er den eneste av Norges «lovende skribenter» som «har rørt ved en flik av Guds kappe». Om «Røde Orm» av Frans G. Bengtsson skriver han: «Bengtsson skriver så friskt og morsomt, at jeg flere ganger under lesningen av Røde Orm veltet gyngestolen overende. Bakover

En filmomtale åpner han med en typisk, myklerisk overdrivelse: «En mann som forbauselsen har rammet i den grad at hans øyne står vidåpne og hans underleppe er sunket ned under vekten av en framskutt tunge, frambyr et lite intelligent skue.» Slik beskrev han seg selv da han hadde tatt med seg sju venner på besøk i Bergen for å se en film han betraktet som «et mesterverk». Men så var den tatt av programmet i all hast, og de sju vennene fikk aldri sett den.
Filmen het «Tordenklippen» («Thunder Rock») og kommentarer på nettet bekrefter Mykles opplevelse av at den er en glemt perle.

Mykle skal feires. I dag klokka tre leser Mattis Herman Nyquist Mykles forsvarstale i retten (som han aldri holdt) på Litteraturhuset.

Tirsdag 1. september deltar Dag Solstad, Vigdis Hjorth, Karin Haugen, Helene Uri, Trond Haugen og Bernhard Ellefsen på et seminar hos Gyldendal. Nasjonalbiblioteket åpner en plakatutstilling i september under temaet «erotiske overtredelser» og byr på sju Mykle-arrangementer utover høsten.

Det er bare å mykle i vei.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook