Vi har bruk for folk som Hans-Wilhelm Steinfeld i dette landet. Noen som kan rope så høyt at de høres over et helt kontinent uten å bruke mikrofon. Når den tidligere NRK-profilen, som nå gir råd til det private næringslivet, kom unna med å bruke lungene maksimalt, var det av en sentral grunn. Steinfeld hadde kunnskapene. Visste hva han snakket om. Nå svikter den analytiske evnen. I et svært intervju med VG sist lørdag legger han landet nesten øde med sitt refsende budskap.

Alle får så hatten passer når Steinfeld brøler: Norske redaktører, Facebook, politisk korrekthet, asylinstituttet, Oslo-sentrisme, folkeavstemninger, populister, nasjonalister, EU, fremmedfrykt, norske moskeer, feige politikere, norsk snillisme, den moralske utenrikspolitikken – og selvsagt de norske elitene.

Nå er det ikke noe nytt at Steinfeld skyter med elefantbøsse der en sprettert ville gjort jobben. Det triste er at han løper etter, og nesten tar igjen, de høyrekreftene som fremstiller vårt samfunn som en slags politistat der en sammensverget elite knebler folket og holder det nede.

Det skjer gjennom en sammenlikning som bare kan betegnes som hårreisende. Særlig fordi den kommer fra en mann som både er historiker og som i årrekke var korrespondent i Moskva. Steinfeld sier: