Mannen som ble Oktober

Fra veteranen Dag Solstad til årets stjerne, Hanne Ørstavik - i mer enn 20 år har Oktober-sjef Geir Berdahl vært forlegger for et knippe av landets ledende forfattere. Hvordan har det vært?

- Hvordan det har vært? sier Geir Berdahl og tenker seg grundig om et kvart sekund. - Det har vært fryktelig morsomt. Og slitsomt. Og til tider nervepirrende.

- Nervepirrende?

- På alle måter. Plutselig sitter du med en forfatter som vil kvele deg, eller slutte å være forfatter. Eller det kan være forfattere som vil trekke bøkene sine. Andre ganger er det vi - forlaget - som gjør et eller annet feil, jo, det kan bli tilspisset. For det er motsetninger mellom forfatter og forlag.

- Hva slags?

- Den mest banale er at vi ikke klarer å selge nok bøker. Eller det kan være at en forfatter får følelsen av å bli presset for langt av redaktøren under arbeidet med manus.

- Hva gjør du da?

- Forsøker å finne løsninger. Konfrontasjoner er helt greit, men de må tilbakelegges og ikke få lov til å gå ut over den enheten som også må være til stede mellom forlag og forfatter. Begge parter må innse at «nå har jeg gått langt nok».

- Er du som forlegger alt fra bankier via skulder å gråte på til vinduspusser for forfatterne dine?

- Det er helt sant at jeg har vasket vinduene til Dag Solstad, utvendig og fastbundet i tau. Jo da, det blir noen rådgiver- og sekretæroppgaver, men det viktigste er å prøve å være inspirator, snakke med forfatterne, være sammen med dem, ha det moro sammen, knytte bånd.

- Går du aktivt inn i manuskriptene?

- Nei. Vi har alltid praktisert en deling i Oktober. Jeg har tatt meg av utvikling av forfatterskapene, forlaget og alle mulige bransjesaker, mens en redaktør har arbeidet med manuskripter sammen med forfatterne.

- Leser du ikke manus i det hele tatt?

- Jo! Jeg leser parallelt med redaktøren og diskuterer manus med ham eller henne, men ikke med forfatteren.

- Dag Solstad, Edvard Hoem, Tove Nilsen, Espen Haavardsholm og flere med - Oktober har ikke noen hvilken som helst stall. Hva sier veteranene når du slipper inn nykommere?

- De er rause. Og selv om det akkurat nå er veldig spennende med Hanne Ørstavik, vil jeg si at jammen er det like spennende å se hvordan Edvard Hoem og Tove Nilsen utvikler seg. Jeg mener at Edvard har skrevet sin beste bok noensinne i høst, når kritikerne litt anklagende skriver «det skjer ikke noe uventet», tenker jeg «og det er jaggu bra, for det har skjedd nok av uventede ting i Edvard Hoems bøker».

- Husker du da Hanne Ørstavik første gang kom til forlaget?

- Ja da. Og jeg husker at da vi ga henne et stipend etter bok nummer to, tenkte jeg: «Dette er en stjerne.» Hun har den samme egenskapen som mange av de eldre forfatterne våre, en nerve som alltid er der. De tør noe. Leser du bøkene til Ørstavik, ser du at de er litt spinkle, står på stupet og faller nesten sammen, men så klarer de seg. Det er det som er så fascinerende. Og hun verner veldig om bøkene sine og forfatterskapet sitt, det er også sånt som jeg er vant til fra den eldre forfattergarden.

- Du var med da AKP-forlaget Oktober ble solgt til Aschehoug i 1991. Hva skjedde egentlig, og hvorfor?

- Likviditetsproblemer var en årsak. Vi hadde alltid brukt alt vi tjente på markedsføring. En annen årsak var at vi satt med mange av landets beste forfattere, som også begynte å bli eldre. De så at bokbransjen hardnet til, både bokhandelkjedene og de store forlagene styrket seg, og for dem ble det naturlig å spørre:

«Hvordan vil Oktober klare seg, dette lille forlaget som ikke eier penger?»

Kunne de være sikre på at Oktober ville klare å ivareta forfatterskapene deres, med salg til butikkene, salg til utlandet? Vi skyldte forfatterne våre å gjøre noe, og under en bokmesse i Frankfurt sa Dag Solstad: «Nei gutter, vi må selge. Gud så moro det har vært, men vi skylder forfatterne å komme oss inn i tryggere farvann.»

- Skyldte Oktober penger til forfatterne sine?

- Nei, det var omvendt, og sånn har det alltid vært. Forskuddene, til dels ganske svære, har alltid ligget der, og for et forlag som ikke hadde kapital, bare gjeld, ble også det problematisk i lengden.

- Var det vanskelig å få AKP med på å selge?

- Ikke da vi først bestemte oss, for fra da av var Edvard, Dag og Jon (Michelet) med på det, og deres mening veide tungt i bevegelsen. Det var heller ikke stort AKP kunne gjøre, for et forlag er jo bare de forfatterne det består av.

- Framover: Hva skal Oktober utgi i en gjennomdigitalisert morgendag?

- Jeg tror at vi i stor grad fortsatt kommer til å utgi skjønnlitterære bøker på papir. Lydbøker vil bli vanligere, e-bøker blir vanlige når vi får en e-bok som ser ut som en vanlig bok, og i denne digitale morgendagen blir skjønnlitteraturen den siste skansen som faller.

- Hvorfor det?

- Fordi vi kommer til å være omgitt av så mange skjermer og så mye stråling og elektronikk at papirboka blir en måte å slappe av fra alt dette på. E-bøkene vil nok gjøre et innhogg, men den gode historien, fortalt på godt språk og trykt på papir, vil bestå.