Mannen som forgifter Norge

CARL I. HAGEN

talte 13. juli i den fundamentalistiske Levende Ord-sekten. Han kom med et grotesk generaliserende angrep på islam. Han koketterte med infantile henvisninger til Jesus og barna, og Muhammed og barna. Han viste seg selv fram som en komplett uopplyst person også når det gjelder religioner.

Hvorfor gjorde Hagen dette? Årsaken er enkel. Hvis vi ser på hele hans politiske virke, er det en rå og umenneskelig stemmesanking som ligger bak. En vilje til å forgifte miljøer og samfunn dersom det kan tjene til å snurpe inn flere stemmer. Først var det «fremmedarbeidere», så var det «innvandrere», så var det «asylsøkere», nå er det «islam».

HAGENS UBENDIGE

trang til å forgifte det norske samfunn kommer tydeligere til syne enn noen gang før. Han sa at dersom Israel 'faller', er Europa neste stasjon for de muslimske horder. Dette er dumt, det er grotesk og det er farlig. Farlig fordi det sikter mot å skape et skille og en helt unødvendig strid mellom kristne og muslimer i Norge. Og egoistisk fordi det gjøres for å skaffe stemmer til et parti som i de siste årene har mislyktes i å spille på fremmedfrykt i Norge.

Her ser vi en Carl I. Hagen, selv innvandrer i Spania, hakke løs på annerledes tenkende, folk med en annen religion enn den han nå påberoper seg. Muslimer kan erobre Europa hvis «Israel faller». Muslimer er potensielle terrorister. For de bekjenner seg til islam som, ifølge Hagen, gjør barn til selvmordsterrorister.

HAGEN ER NÅ,

etter lederskiftet i Høyre, fratatt enhver mulighet til å bli statsråd. Vi husker ennå hans krampaktige, patetiske kamp for å bli stortingspresident. Nå må han tenke at han intet lenger har å tape. Siden han allierer seg med ytterliggående religiøse bevegelser og blåser til religionskrig.

Her har vi den nye store Brønnpisseren i norsk politisk historie. Han som forgifter, fordi det kan gavne ham. Han som forpester den ene brønnen vi har felles og alle skal drikke av. Han som taler om fellesskap og mener splittelse. Han som stempler en hel verdensreligion som en eneste sammensvergelse. Han som forsvarer at israelske myndigheter tar seg til rette i sin okkupasjon av palestinske områder. Han som forsvarer byggingen av en mur over stjålet land.

RELIGIONSKRIGSHISSEREN

Hagen har denne gang tatt på seg en alt for stor oppgave. At han på veien mot sitt innvandrerliv i Spania blåser til religionskrig i Norge, vitner om en stupiditet og en egoisme uten grenser. Selv KrFs folk har vett nok til å forstå at kriger skal utropes eller tiltres av keisere, paver eller presten som er norsk statsminister.

Men Carl Brønnpisseren har aldri forstått noe slikt. Kanskje fordi det aldri passet hans private ambisjoner. Vi ser nå en ravende desperat politiker berøvet for sine pompøse krav og overdådige ønsker. Mannen som ville bli stortingspresident, men måtte ta til takke med rollen som Nasjonal Brønnpisser. Mannen som forsøkte å forgifte det norske samfunn. Det er dette som bør bli hans ettermæle som politiker. Og bare dette.