Mannen som oppfant Sørlandet

Sørlandet som en turistidyll? Eller som en landsdel man bør ta på alvor? Mannen som oppfant lands delen, dikteren Vilhelm Krag, var alt annet enn entydig når han definerte den såkalt bløte kyststripen.

KRISTIANSAND (Dagbladet): Søndag 16. mars 1902. Avisa Morgenbladet trykker en artikkel med tittelen «Nordmænd», skrevet av lyrikeren Vilhelm Krag. For første gang lanseres et flunkende nytt begrep: Sørlandet!

Hittil hadde den sørligste landsdelen rett og slett vært betraktet som en del av Vestlandet. Men Krag syntes dette var lite passende. Hvorfor ikke gi området sin egen betegnelse, sin egen identitet, på linje med Østlandet eller Nordland? «Men om de unge mennesker kalte seg sørlendinger?» spurte han. «Og om de kalte sin hjemstavn Sørlandet?»

FORSLAGET VAR VELLYKKET. Begrepet Sørlandet kom for å bli. Men hva er egentlig Sørlandet? Er det en ferieidyll for rike hytteeiere og romantiske turister? Eller er det en landsdel som lever i kraft av sin egen, særpregede kultur?

- Vilhelm Krag var splittet i forhold til ideen om Sørlandet, forteller Gunvald Opstad (67). Han har nylig utgitt den 495 sider lange boka «Fandango!», den definitive biografien om dikteren, kulturaktivisten og mennesket Vilhelm Krag, mannen som tidligere i år ble valgt til «Århundrets sørlending» av avisa Fædrelandsvennens lesere.

- Han klagde over seindrektigheten og tålmodigheten i det sørlandske folkelynnet. Han ønsket å knytte Sørlandet til kultur og næring. Han arbeidet for et eget fylkesmuseum og statsarkiv, for kunsthåndverk, opprinnelig byggestil, bevaring av kirkene, og han gikk inn for å få reist et Wergeland-monument. Dessuten arbeidet han for kraftutbygging og fiskerlag, for å utnytte naturressursene. Han ville at sørlendingene skulle ha sin plass ved Mor Norges bord og ikke sitte nederst ved grautfatet.

- Står dette i strid med det idylliske og sjåvinistiske bildet av Vilhelm Krag; han som først og fremst figurerer som visedikter i utallige sanger som framføres i blide netter, akkompagnert av trekkspill og sunget av folk med skipperlue og godt humør?

- Krag skrev «Christiansandsvisen», og få diktere har fått flere av sine tekster tonsatt enn ham. Visene rommer stor folkelighet. Mange av dem kan minne om Gustaf Frödings dikt. Men når han beskrev Sørlandet, angrep han pietismen i dikt, skjønnlitteratur og avisartikler. Han hadde livet ut et kjærlighetshat til sitt fødested.

- Ble han bitter?

- Han opplevde avgjort sine bitre stunder i kampen for Sørlandet. Han kjøpte for eksempel et helt gjestgiveri som han ville gi til Vest-Agder Fylkesmuseum. Men de vil ikke ha det. I 1928 skriver han i erindringsboka «Hejrefjæren» om sitt tiltak for å døpe landsdelen Sørlandet: «Ja, det var hele folket enig med meg i uten sørlendingene selv; jeg fikk høre mange onde ord av dem for det. Tilslutt fikk jeg allikevel satt navnet på dem; men byttingen hylte fælt, da den ble holdt over dåpen.»

UTEN Å VILLE DET framkalte Vilhelm Krag mye av det såkalte sørlanderiet som har fulgt i hans kjølvann.

- Krag hadde jo sans for lokale typer og skrev historiene om Maarten og Silius, inspirert av skipperen Nicolay «Lyna» Langfeldt, som var hans venn i Ny Hellesund. Disse fortellingene ble oppfattet som romantisering. Men i likhet med sin seinere kollega Gabriel Scott var han ikke særlig romantisk i forhold til Sørlandet, sier Gunvald Opstad.

- Slike typer blir jo tilsynelatende idyllisert i sørlandskulturen?

- Det er først og fremst takket være en haug med etterplaprere som har dyrket sørlanderiet, den falske idylliseringen som ble videreført i minst to generasjoner etter Krag. Her framhever man de sørlandske dyder. Det blir en slags sørlandsk utgave av fenomenet Oluf i nord. Det ser ut som om landsdelen bare består av tullinger, av giddeløse, treige typer som sitter på bryggekanten og tygger snus.

- Er dette bildet fortsatt levende?

- Jeg tror faktisk det er slutt på det. Nå begynner sørlendingene til forveksling å likne på mennesker. Vi er ikke lenger noe pietistisk mørkeland. Det serveres øl på 30 steder i Kristiansand. Men sørlendingene har fortsatt vanskelig for å nå fram. Noen entusiaster i byen har etablert den såkalte Protestfestivalen, et seriøst foretak. Men fordi man hadde fått kronprinsessens far til å stille på ett arrangement, ble det hele i media tilsynelatende en Sven O. Høiby-festival i stedet.

OGSÅ TURISMEN HADDE Krag et forhold til, selv om han neppe kunne forestille seg hvordan landsdelen skulle bli invadert av strandlinjeimperialister og hyttekonger utover i det tjuende århundret.

- Han skrev noen linjer allerede i 1897, der han er lettet over at Sørlandet ikke er noen turistattraksjon, sier Gunvald Opstad og siterer:

«Til de lyse bygder nede ved sjøen lenges jeg alltid tilbake. Ikke fordi her er sådant 'naturskjønt' - iallfall ikke noen tostjerners Baedeker-skjønnhet. Gudskjelov! Så slipper man også turister og hoteller og oppvartere! Og man slipper å se den staute norske odelsbonde ligge på nesen for engelske Comisser og tyske Probenreutere, man slipper for tiggende husmannsunger og all den øvrige velsignelse, turisttrafikken har brakt inn over vårt skjønne land.»

- Men også her var han selvmotsigende, sier Opstad. - Han anbefaler folk å reise til Sørlandet på ferie, samtidig som han egentlig ikke vil ha dem der. Krag ville at Sørlandet skulle bli betraktet som en alminnelig, normal og likeverdig landsdel. Når vi ser tilbake i dag, er det lett å fastslå at det er blitt bygd altfor mange hytter i skjærgården, først av folk fra Oslo, mens det nå er rogalendingene som presser på. Det tok tid før sørlendingene forsto hvor farlig hyttepresset var for landsdelen.

SLIK GUNVALD OPSTAD framstiller Vilhelm Krags liv, var han en tragisk skjebne. Han var fattig det meste av livet og led både av sykdom og ulykkelig kjærlighet, ikke minst i ekteskapet med Baby Kielland, Alexander Kiellands yndlingsdatter. Kielland var mildt sagt rasende da han hørte at de to skulle gifte seg, og ble neppe fornøyd før de ble skilt igjen.

- Men på sitt beste han var både en nyskapende dikter og en klarsynt samfunnsdebattant, sier Opstad. - Og det er vel ikke tilfeldig at han er blitt kåret til århundrets sørlending. Men jeg vet ikke hvordan han ville stilt seg til den ni måneder lange feiringen «Sørlandet i 100», som ble avsluttet tre dager før jul.

- Hvordan har den artet seg?

- Det har vært mye selvskryt siden Mette-Marit og et samlet ordførerkorps startet det hele i Setesdal 16. mars. Det har vært som å holde en forelskelse kunstig i gang. Det Krag ville satt mest pris på, er nok oppbyggingen av Høgskolen i Agder, og det faktum at det etter hvert kommer svært mye god diktning herfra. Men ikke over at Kristiansand kjører E18 direkte inn i byens mest bevaringsverdige kvartaler. Mot det ville man utvilsomt fått en kraftig protest fra Vilhelm Krags side.