Mannen som taper

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Regjeringen har nylig presentert en stortingsmelding om menn, mannsroller og likestilling. Hvorfor utarbeider regjeringen, 30 år etter at likestillingsloven ble vedtatt, en likestillingspolitikk bare for menn? Hva er problemet med menn og likestilling? Og hva slags politiske mannsrolletiltak har vi i vente? Mye av dagens kjønnslikestillingsdebatt handler om menn. Men det er gjerne menn i en helt spesiell rolle: rollen som tapere i likestillingssamfunnet – innenfor utdanningssystemet, i familien, ved skilsmisser og barnefordeling – eller på kjønnsmarkedet. Taperdebatt om menn og likestilling er etter hvert blitt hverdagskost i det offentlige ordskiftet. Derfor kan det være lett å glemme at slike forståelser bryter med hovedlinjen i den etablerte likestillingspolitikken. Jf. likestillingslovens formålsparagraf, der lovens formål er å fremme likestilling mellom kjønnene, særlig med sikte på å bedre kvinnenes stilling.

Derfor kan det også være grunn til å spørre om stortingsmeldingen om menn er ment å snu fullstendig om på den politiske problemforståelsen. Oppfatter dagens regjering kjønnsforskjeller og mangel på likestilling først og fremst som et spørsmål om menns tapte skanser? Og er det her den vil konsentrere likestillingspolitikken? Spørsmålene er betimelige, for det er slett ikke hverdagskost at en regjering gir til kjenne hva den vil og hvor den vil med likestillingspolitikken. Det er snart 20 år siden man sist tilkjennega noen overordnede planer og mål på dette feltet. I 1991 kom Stortingsmelding nr. 70: En likestillingspolitikk for 1990-åra. Etter det har det vært stille. Det betyr ikke at det ikke har vært bedrevet likestillingspolitikk. Men den har vært ad hoc, gjerne avgrenset i en «handlingsplan», og i det hele tatt mer preget av sporadiske stunt enn av systematisk satsning. Å knytte likestillingspolitikk på 2000-tallet så sterkt til det ene kjønn, mannen, kan tyde på at politikken fortsatt er avgrenset. Men i nærlesning ser ambisjonen tidvis ut til å være større enn som så. Om vi ser bort ifra innpakkingen presenteres det en klar målsetting om å kombinere og utvide den etablerte likestillingspolitikkens kvinneperspektiv med en ny mannsperspektivet likestillingspolitikk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer