Mannen som viste Blair veien

LONDON (Dagbladet): Når statsminister Kjell Magne Bondevik i morgen kveld treffer den engelske sosiologiprofessoren Anthony Giddens, er det kollega Tony Blairs favoritt-akademiker han tar i hånda. Rektoren ved prestisjefylte London School of Economics and Political Science (LSE) er hovedingeniøren bak den tredje vei, også oversatt til «Blairisme».

Giddens la det teoretiske grunnlaget for den britiske statsministerens politiske vyer i boka «The third Way». Renoveringen av sosialdemokratiet skisserer et oppgjør med det gammeldagse og en anerkjennelse av modernisering og fornyelse. I mange av intervjuene i britisk presse presenteres Giddens med to egenskaper som peker seg ut: energi og kreativitet. Det fins nok av skriftlige bevis på begge deler.

Anthony Giddens karakteriseres som en av Storbritannias mest innflytelsesrike samfunnsforskere i etterkrigstida. Han har i løpet av sin over 30 år lange akademiske karriere produsert like mange bøker. Bøkenes teoretiske drøftinger rundt sosiologi og politisk teori danner et viktig grunnlag for både studenter og politiske tenkere.

61-åringen fra Edmonton i Nord-London kommer fra en arbeiderklassefamilie. Hans far jobbet som kontoransatt i sporveien, og moren tok seg av hjem og barn, noe som var vanlig på den tida. Anthony var den første i familien som tok høyere utdanning.

På den tida Giddens vokste opp, var Nord-London langt utenfor bykjernen, og som ung mann verket han etter å komme seg vekk fra bydelen. Sentrum av London var nærmest en fremmed by, og forstaden Edmonton var som en ødemark å regne. Samtidig følte unge Anthony seg som en fremmed i sitt miljø. Selv i dag, når han er på gamle trakter for å se favorittlaget Tottenham spille på White Hart Lane, vil han fortest mulig vekk fra området.

Det var faren som tok med seg lille Anthony på fotballkamp. Tottenhams hjemmebane ligger et steinkast fra der han vokste opp, og fotball er fremdeles svært viktig for akademikeren. Som student, på det instituttet han nå leder, skrev han sin hovedoppgave om nettopp forholdet mellom sport og samfunn i det moderne England i lys av Max Webers teorier. Kjell Magne Bondevik møter med andre ord en likemann når det gjelder lidenskapelig fotballinteresse.

Anthony Giddens er ifølge britiske kommentatorer en mann som hele tida trekker hverdagslivet med seg inn i sine teoretiske drøftinger. Dette er en nødvendighet for å kunne omsette teorier i politisk praksis, mener Giddens. Han peker også selv på hvordan sosiologien i seg selv fremmer en slik debatt, i motsetning til for eksempel mer eksakte vitenskaper som fysikk.

Giddens startet tidlig å orientere seg mot litteratur og elsket å bli kjent med termene i psykologi, antropologi og filosofi. Den unge Giddens var ikke spesielt glad i skolen, og det var utenfor det faste pensum han fant sine intellektuelle stimuli.

Da Giddens først hadde fått smaken på det akademiske liv, ble han trukket videre og bestemte seg for å satse på en universitetsutdannelse. Tilfeldighetene førte ham til sosiologien. Da han begynte sine studier ved universitetet i Hull, visste han ikke engang hva sosiologistudiet gikk ut på. Seinere skulle Giddens skrive et av etterkrigstidas mest betydningsfulle verk om temaet, «Sociology». Han understreker fremdeles betydningen av å holde seg orientert både innen psykologi og antropologi. Han har aldri vært tilhenger av rigide skiller mellom de akademiske skoleretningene.

Etter studietida på LSE fikk Anthony Giddens en undervisningsjobb på universitetet i Leicester. Han hadde overhodet ikke meislet ut lærergjerningen som sin karriere. Han fikk jobben etter et tips om en ledig post. Deretter dro han ut i verden, nærmere bestemt til Vancouver i Canada og California i USA. Giddens var i USA på slutten av sekstitallet. Han understreker viktigheten av at de strømningene, som syntes eksentriske da, nå har blitt allmenne. Oppholdet i Los Angeles formet grunnlaget for hans første bok: «Capitalism and Modern Social Theory».

Da han kom tilbake til England, fortsatte han sin karriere ved universitetet i Cambridge. I tillegg til å undervise og skrive bøker var han på midten av åttitallet en av grunnleggerne til det politiske forlaget Polity Press. Hovedtanken her var å kunne publisere for seg selv, isteden for å gjøre det for andre. Seinere har forlaget blitt et av de mest betydningsfulle innen utgivelser av verker innenfor samfunnsvitenskap og humanistiske fag.

Bondevik møter ikke en likemann når det gjelder ideer om mellommenneskelige forhold på det private plan. Giddens har rukket å skille seg to ganger, og han har to voksne barn. Om forhold har han uttalt at det er verdt sin eksistens bare så lenge man tilfredsstilles - i åndelig og ikke seksuell betydning.

Familie og tradisjoner er til enhver tid temaer i den politiske debatten. Og som hovedleverandør av tankegods til Tony Blair presenterer Giddens teorier både om det enkelte individ og innenfor det som kastes i sekken globalisering. På individnivå snakker han om viktigheten av å ha en samfunnsmoral. Men like viktig for Giddens er det å ha et moderne samfunn som ikke kan limes sammen med tradisjonell moralisme. I sin nyeste bok tar Giddens bredere fatt i temaet globalisering. I «Runaway World - how Globalisation is reshaping or lives» går han dypere inn i materien om hvordan vi forvalter jordas ressurser og den globale økonomi. Men, han setter også dette i sammheng med hvordan familemønstere endres og hvordan vi globalt sett har endret måten vi kommuniserer og bygger relasjoner på.

Da Giddens begynte i jobben som rektor ved London School of Economics and Political Science i januar 1997, var det mange som var glade for et bokstavlig talt radikalt skifte. Hans ambisjoner for skolen, med over hundre år gamle tradisjoner, er å føre den inn i en ny gullalder. Få er i tvil om hans kapasitet til å trekke nye og spennende krefter til den tradisjonsrike studieinstitusjonen. Statsminister Tony Blair er den som i disse dager føler det politiske hverdagspresset. For mens Bondevik alltids kan ty til Bøkenes bok, forholder Blair seg til Giddens' bok.

Artikkelforfatteren er Dagbladets korrespondent i LondonI ENGLAND