MEDITASJON: «Trening er sunt, men kan den for mange menn også være et surrogat for udefinerte religiøse lengsler?», spør kronikkforfatteren. Foto: Thomas Rasmus Skaug
MEDITASJON: «Trening er sunt, men kan den for mange menn også være et surrogat for udefinerte religiøse lengsler?», spør kronikkforfatteren. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Mannens nye religion

Kirketukt er erstattet av treningstukt. Evig frelse er byttet ut med god form.

Meninger

Det er advent og kirkene fylles med folk. Men ikke alle går til kirke, særlig ikke menn mellom 35 og 55 år. Mens kvinner og barn fyller kirkebenkene finner vi mannen i marka, iført løpetights. Mye tyder på at mannen har funnet sin nye sanne religion - trening - hvor evig frelse er byttet ut med god form.

I den kristne religionen er målet fremfor noe frelse og evig liv, ja, i pietistiske miljøer var det mange som ønsket å slippe dette livet for direkte å komme til den himmelske herlighet. Det ble forkynt mye om frelse og fortapelse, om den evige seier, dagen da Jesus skulle komme tilbake for å holde dom.

I dag er tanken om fortapelse og dom en saga blott. Selv blant kirkens kvinner og menn er det minimalt snakk om fortapelse og dom. Og godt er det vil mange mene, for tanken om fortapelse har nok gitt menneskeheten mer av det onde enn det gode, den har ført til mange livskriser. Men så lenge frelsen er målet i den kristne religion, vil fravær av dom i sin tur kunne føre til fravær av rammer og mål, eller sagt på en annen måte, veien til evigheten kan bli mer utydelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og det er her sportsarrangørene kommer inn. Sportsarrangørene gir deg en opplevelse av å nå egne mål. Her og nå.

En av religionens viktigste funksjoner har vært å hjelpe mennesker til å kunne se utover seg selv, men i et overflodssamfunn som Norge er det lite som vitner om at religion makter å konkurrere mot en narsissistisk kultur.

Selveksponeringen får fritt rom i alle medier, og i politikken er den individuelle frihet et dogme. De færreste menigheter klarer å fylle kirken med folk, langt mindre mannfolk.

På startstreken derimot står mannfolka som sild i tønne. Når flere mennesker er sammen bidrar det til å gi felleskapsfølelse, og menn trenger menn. Rollemodeller og maskuline idealer er kanskje enklere å få øye på uten kvinner til stede. Slike arenaer er det ikke mange av i dag, men på startstreken samles menn i tusentall. Sammen med tusen og titusener av andre mosjonister får vi følelsen av å være en del av noe stort, noe større enn oss selv.

Mannsideal og sosial kontroll?Det er en myte at menn deltar for å vinne, for idealmannen er ingen ren toppidrettsutøver. Nei, mannen bør være familiefar, som følger opp ungene på deres fritidsaktiviteter, han skal ha en betydningsfull jobb, og først når dette er på plass skal han gjennomføre trening og konkurranse.

Den som velger trening fremfor familie og karriere har et forklaringsproblem. Derfor blir det å vinne mindre viktig, for alle vet at sportslig seier mest sannsynlig går på bekostning av enten jobb eller familie. Det er ingen hemmelighet at antall treningstimer har en betydelig effekt på prestasjonen, samtidig som det å prioritere familie og jobb fremfor trening er en selvfølge.

Slik utfører treningsfellesskapene en type sosial kontroll. En sosial kontroll som griper lengre inn i mannens liv, og som kanskje er langt strengere og mer effektiv, enn det vi finner i kirkelig sammenheng. Kirketukt er erstattet av treningstukt.

En asketisk livsstil. Det beste ved å være mosjonist er muligheten til å kunne ta seg helt ut. At gubber mellom 35 og 55 år står på toppen av en bakke og hiver etter luft er typisk. Det kan se aldri så dumt ut, og trikoten kan være aldri så snau, men for mosjonisten er dette viktig. Det er gjennom de harde intervalløktene at hjertepumpa settes på prøve. Muskulaturen stivner når man løper eller beveger seg så hurtig at kroppen ikke lenger er i stand til å frakte bort melkesyren, og da gjør det vondt.

Parallellen til den religiøse tradisjonen med meditasjon er kanskje ikke åpenbar, men det er mulig å se for seg intervalltrening som en form for ekstremmeditasjon. Pusten er da ikke bare veien inn til konsentrasjon og kontemplasjon, den er også veien til et sterkere hjerte og bedre form.

Faste inngår ofte i en asketisk livsstil. Blant mosjonistene er faste en kjent sak. Da ikke forstått som en renselsesprosess, men som et nødvendig onde for å nå matchvekta før konkurranse. Særlig blant mosjonister som driver med svært lange løp, som maratonløper og triatleter, kan vektfokuset fra tid til annen ta overhånd og bli sykelig. Samtidig må kroppen ha rikelig med næring for å bevege seg hurtig.

Problematikk knyttet til mat er på ingen måte ukjent blant mosjonister, men i all hovedsak er målet om å holde matchvekta et gode. En riktig vekt gir oss et godt resultat, og for å oppnå det må vi holde oss til et regelmessing og sunt kosthold. Ordene om å tjene Gud med faste og bønn er omdefinert til å tjene egen selvrealisering gjennom blant annet faste.

Nordmenn er i hovedsak etterkommere av jordbrukere og fiskere. I generasjoner har mannen lagt seg til å sove sliten etter dagens fysiske påkjenninger. Å ikke ta seg ut og kjenne på det å bli sliten er å utfordre egen genetikk, et sjansespill mosjonisten nøytraliserer ved å trene.

Det er påvist at lettere psykiske lidelser også blir bedre av å trene. Blant mosjonister er smerte en dyd, og det kan kanskje minne om en form for religiøs askese. Men i mange tilfeller kan smerten og ubehaget ved trening oppleves som frelse. Frelse fra en syk og sliten kropp.

Trening er sunt, men kan den for mange menn også være et surrogat for udefinerte religiøse lengsler?

Som mosjonister setter vi oss mål, og enten vi når våre mål eller ikke, er det veien til målet som gir mening. Treningen. Det å sette seg et mål, utfordre seg selv ved å tøye grenser og kjenne på smerte. Felleskap. Opplevelsen av å stå på startstreken med horder av menn som skal gjøre akkurat det samme som deg er en massiv, ja nær religiøs opplevelse.

Gjennom trening og konkurranse gis mannen også muligheten til å se utover seg selv, se seg selv som en av mange. Samtidig gir treningsfellesskapet mannen tydelige idealer og stiller noen altoppslukende krav til det å være mann. Det minner om religion. Og selv om trening ikke gir et evig liv, kan det saktens gi et meningsfullt og godt liv.