Mannfolk-bladene yngler

Herreblader med lettkledde damer, lange intervjuer og dyptpløyende artikler yngler i norske bladhyller. Nå kommer også norske utgaver av amerikanske Playboy og svenske Slitz. Men er det plass til dem?

- Passer til den nye mannsrollen

På fredag kom norske Playboy i butikkene, med et opplag på 60000 blader. Fra før fantes Vi Menn, Mann og kvartalsmagasinet Basic, og i januar lanseres svenske Slitz i norsk utgave.

Anakronisme

Jan C. Bjerkfelt, redaktør for medie- og reklamebladet Resumé, undrer seg over denne veksten.

- For fire år siden var det bare Vi Menn. Bladet er egentlig en anakronisme, veldig gammeldags i stil og form, selv om det absolutt er bra innholdsmessig innimellom. Noe av grunnen til at det selger så bra, er nok at det ikke er så urbant, men har en grei blanding av jakt og fiske og bil og damer.

Bjerkfelt synes dagens tilfang av herreblader minner mye om jappetida på 80-tallet.

- De skriver fortsatt om champagne, sigarer og raske biler. Samtidig er det helt klart at norsk næringsliv har lært. Den økonomiske driften er blitt sunnere. I jappetida ville utgiverne ha overskudd fra dag én. Nå er det åpenbart nødvendig å tenke langsiktig. Og da kreves det en stor og tung investor som kan markedet. Det er få som forstår hvor mye som må investeres for å få overskudd, mener Jan C. Bjerkfelt.

- Plass til flere

Tidligere Mann-redaktør Bent Arnesen står bak nysatsingen Slitz.

- Det er klart det finnes et marked! Norske menn er interesserte i å lese blader, så det er absolutt plass til flere. Da Mann ble lansert, fikk Vi Menn økt opplag. Vi vil gi norske menn et nytt og spennende alternativ til den tynne skogen av seriøse herreblader. Slitz er litt yngre i formen, det har en annen sjargong og satser ikke bare på et bredere marked. Vi snakker til menn på samme måte som dameblad gjør til kvinner, vi snakker språket menn snakker til hverandre, sier Arnesen.

- Noen vil tape

Hvis noen i Norge kan lage blader som selger, er det Knut Haavik. Og konsernsjefen i Aller-gruppen tror markedet finnes der.

- Det er klart det er et marked for gode blader. Problemet er at det koster mye. Det er like dyrt for oss å lage Henne som det er for Hachette å lage Elle. De kan trykke millionopplag, mens vi har et opplag på 70000. Break even er veldig høy i Norge. Noen kommer til å tape mye penger framover. I Norge er det marked for i hvert fall ett godt herremagasin ä la Henne, sier Haavik:

- Men norske Playboy syntes jeg liksom ble både for dårlig og for plumpt.

Norsk virkelighet

- Er suksessen sikret ved å ta en utenlandsk mal og overføre den til Norge, som amerikanske Playboy eller svenske Slitz?

- Skal man lykkes, nytter det ikke å ta generelle artikler fra et utenlandsk blad og oversette dem til norsk. De må være forankret i norsk virkelighet. Hadde vi basert oss helt på dansk Se & Hør da vi startet i 1978, hadde vi overlevd i et halvt år.

- Kommer Aller-gruppen til å satse på markedet for herreblader?

- Man kan aldri utelukke noe, men da ville jeg ikke fortalt det til Dagbladet først.

- Men er det er et fristende marked?

- Det er et fristende annonsemarked, men ikke like fristende som løssalgsmarked. Vi har gitt ut Henne i fire år og brukt 30 millioner på det. Og det er først nå vi tjener penger, sier Knut Haavik.

Mannfolk-bladene
Mannfolk-blader