Mannlig romantikk

Når Kjell Ola Dahl debuterer i novellesjangeren, gjør han det med dramatiske fortellinger om kjærlighet og død. Ikke så langt unna krimsjangeren, skulle man tro, men her er det ikke plotet som skal bære teksten, men lidenskap og sorg. Dette er modig gjort.

Samlingen består av fem fortellinger. De er alle skrevet ut fra en manns synsvinkel. Fortelleren er passiv tilskuer til andres liv, en formidler til leseren av andres kjærlighetshistorier.

Kvinner

En overerotisert kvinne blir drept av sin sjalu elsker. To gamlekjærester møtes igjen, får hverandre, men dør. En mann treffer sin gamle flamme fra ungdommen hvorpå han drives til selvmord av sin kone. En kvinne går bak sløret, blir muslim, fordi hennes store kjærlighet ikke vil ha henne. En bistandsarbeider minnes sin afrikanske elskerinne som han sviktet bitterlig.

Historiene har kvinner i sentrum, desperate kvinner, elskende kvinner. Sånn sett er dette hyllest til Kvinnen, men hvilken kvinne?

Jo, det er den mannlige romantiske fantasien som her stiger fram. Erotisk krevende kvinner, forførere. Kvinner som tror på evig kjærlighet, som gir alt, til den bitre slutt. De elskende mennene er gjennomgående svake, og lar seg styre av tilfeldigheter og begjær.

Gode ideer

Det er vanskelig å skrive om kjærlighet og død. Igjen, Dahl er modig som tør. Jeg liker ideene hans. De er gode. Det er gjennomføringen som halter. Forfatteren slites mellom romantikk og realisme. Mellom Karen Blixen og ukebladenes «Fortellinger fra virkeligheten». Litterært sett ikles historiene et enkelt språk, nesten rapporterende. Ikke nødvendigvis noen svakhet i seg selv, men det bidrar til å dempe dem. Leseren blir ikke ført bort fra vår traurige norske virkelighet, slik jeg antar at forfatteren har ønsket. Vi blir sittende fast, nikker kanskje gjenkjennende, men rives ikke med slik vi skulle ønske.

Noe annet er at historiene med fordel kunne strammes opp. Vi får lange passasjer med liten eller ingen funksjon, noe av en dødssynd i novellesjangeren. Forfatter og forlag har hatt det travelt. Unødvendig travelt.

Når dette er sagt, har likevel Dahl tatt et skritt videre i sitt forfatterskap med «Gjensynsgleder», selv om det er et stykke igjen til han når samme sikkerhet i novellesjangeren som i krimsjangeren. Jeg ser fram til mer mannlig romantikk.